Herold

– Trodde ikke alle endringene var søknadspliktig, sier eieren.

Huseieren i Sarpsborg droppet nabovarsel og søkte om en enkel bruksendring, og mente fasadeendringene ikke ville berøre naboene. Da tok kommunen en titt på sine egne flyfoto. Nå trues eieren med avslag for omfattende ulovlig bygging som ifølge kommunen har rasert den historiske boligens estetikk.

Droppet nabovarsel

I begynnelsen av april 2026 mottok Sarpsborg kommune en tilsynelatende ukomplisert byggesøknad for en eiendom i Svalbardgata 7. Eieren søkte om å omgjøre andre etasje fra tilleggsdel til hoveddel, samt gjøre noen justeringer på vinduer i kjelleren.

Søknaden ble sendt inn som et såkalt "mindre tiltak uten ansvarsrett", noe som betyr at tiltakshaver selv står som ansvarlig for at byggeprosjektet følger loven.

I et vedlagt følgebrev forklarte eieren at de hadde valgt å droppe den lovpålagte nabovarslingen. Begrunnelsen var at naboenes interesser i "svært liten grad" var berørt, ettersom "de fleste endringene har blitt gjort en stund tilbake i tid".

Avslørt av flyfoto og Google Street View

Saksbehandlerne i kommunen bestemte seg for å undersøke saken nærmere, og sjekket eiendommen mot historiske skråfoto og bilder fra Google Street View. Bildene fra 2020 og 2021 viste en eldre bolig opprinnelig fra 1908 med stående kledning, etasjeskille og høyreiste vinduer i klassisk sveitserstil.

Bilder fra 2024 og frem til i dag viste derimot en helt annen virkelighet. Boligen hadde fått et stort tilbygg mot nord, taket var røstet om, huset var kledd om med mørk, liggende kledning, og det var satt inn nye, svært små vinduer.

Ingen av disse omfattende byggearbeidene var omsøkt eller godkjent av kommunen.

Slakter estetikken

I et krast brev til huseieren, datert 10. april 2026, varsler fagrådgiver Petter Bjertnæs Nilsson at kommunen vurderer å avslå hele søknaden. Kommunen sparer ikke på kruttet når de beskriver boligens nye utseende:

– Estetisk ser ombyggingen her ut som en veldig uheldig løsning. Særlig forsterket av takform på tilbygget, trappen ned fra siden av boligen, omrøstingen av taket og vindusbruken, skriver saksbehandleren.

Kommunen påpeker at fjerningen av den originale sveitserstilen utgjør en søknadspliktig fasadeendring i seg selv. De truer nå med å avslå saken med direkte hjemmel i sentrumsplanens paragraf om estetikk og utforming (§ 5.9), samt plan- og bygningsloven.

Eiendommen ble solgt i 2022 for 2,2 millioner kroner, men den nye eieren likte ikke de store vinduene.

– Det var for mye innsyn. Derfor har vi byttet vinduene. Fasaden trengtes å skiftes ut. Jeg visste at det måtte søkes for å skifte vinduer, men ikke for å bytte kledning, sier eier og forteller at de ikke har tenkt på estetikk i forbindelse med arbeidene.

– Da vi hadde planer om større endringer for boligen, var planen å sende en helhetlig søknad. Feilen vi gjorde var at vi ikke sendte søknaden med en gang. Vi ble ikke helt enige om planløsningen, forklarer eier.

Krever profesjonelle aktører

I tillegg til de estetiske problemene, påpeker kommunen flere alvorlige utfordringer med det ulovlige arbeidet. Tilbygget ser ut til å ligge under fire meter fra nabogrensen i vest, noe som krever et særskilt samtykke fra naboen. Ettersom bygget antageligvis er nærmere enn åtte meter fra naboens yttervegg, utløser dette også strenge krav til brannsikring.

Eier forteller at de bygde tilbygget i den tro at det ikke var søknadspliktig.

Kommunen slår fast at inngrepene i bygningens bærende konstruksjoner og omrøstingen av taket er av en slik art at det utløser krav om at et ansvarlig, profesjonelt foretak må stå for byggesøknaden. Huseierens forsøk på å ta dette som et enkelt tiltak som privatperson vil dermed ikke bli godtatt.

Eieren har nå fått en frist på åtte uker til å skaffe nødvendig dokumentasjon fra profesjonelle aktører. Hvis kommunen ikke mottar dette, vil bygge- og bruksendringssaken bli avsluttet og gebyrer bli ilagt.

Eier innrømmer at det er gjort noen feil og forteller at det er engasjert en arkitekt som skal bidra i saken videre, og at de forholder seg til det kommunen ber de om å gjøre.

– Håpet er at dette skal bli godkjent som en enebolig med en utleiedel i andre etasje, avslutter eieren som selv ikke bor i huset, men leier det ut.