Herold

Situasjonen på Gaza og Vestbredden har havnet i skyggen av de israelsk-amerikanske bombeangrepene på Iran. Forholdene på Vestbredden har blitt drastisk forverret med daglig vold, terror og drap fra jødiske settlere eller rettere sagt terrorister som blir støttet og assistert av det israelske militæret.

Fra 10. oktober 2025 og erklæringen av hva jeg vil kalle for den falske våpenhvilen og frem til 8. april 2026, drepte Israel 733 palestinere på tvers av Gazastripen. Omtrent 150 av dem ble drept under det israelsk-amerikanske angrepet på Iran. Seks måneder inn i den falske våpenhvilen fortsetter drapene, ødeleggelsene, sulten og fordrivelsen. Samtidig så fortsetter internasjonale samfunnet å vende ryggen til palestinerne i Gaza og på Vestbredden, noe som gjør jobben desto lettere for Israel med å gjennomføre folkemordet og den etniske rensingen.

Den såkalte gule linjatrukket opp som en del av Trump-planen og som etterlater mer enn halvparten av Gazas territorium under israelsk kontroll på en såkalt «midlertidig» basis, har blitt en arena for drap og gjentatt fordrivelse av palestinere og er i ferd med å stivne til en de facto grense. Ifølge nylig satellittbilde-analyse har det israelske militæret siden den falske våpenhvilen begynte, oppført sju nye poster langs den gule linja og flytta ruta dens for å bite løs mer av Gazas land, og har også begynt å bygge en jordbarriere som strekker seg flere kilometer. Gazas omtrent 2,1 millioner innbyggere tvinges altså til å trenge seg sammen i et område som utgjør mindre enn halvparten av Gazastripens territorium. Og mer enn 1 million fordrevne palestinere har et akutt behov for grunnleggende nødforsyninger. De fleste lever i provisoriske telt som er sårbare for oversvømmelser og med umenneskelige sanitære forhold eller de oppholder seg i bombede bygningsstrukturer som er i umiddelbar fare for total kollaps.

EINAR REBNI, bio

Ved starten på angrepet på Iran innførte Israel harde restriksjoner på innførsel av humanitære forsyninger til Gazastripen noe som førte til at omtrent 80 % færre lastebiler og trailere med nødhjelp kunne komme inn. Med stengte grensepasseringer stupte antallet pasienter som fikk lov til å forlate Gazastripen for akutt medisinsk behandling ned til 16 i mars, mens omkring 18.500 pasienter (inkludert 4000 barn) som trenger behandling utenfor Gaza, ikke kan reise. Det betyr at Gaza sitt helsesystem som nesten ble helt ødelagt av systematiske israelske bombeangrep, forventes nå å kunne håndtere en massiv pasientbelastning midt i alvorlige mangler på medisiner, medisinsk utstyr og drivstoff.

Stenging av grensepasseringer har også grunnleggende forverret Gazas matmangel. Nødvendige vareleveranser har stoppet opp. For eksempel er det en alvorlig mangel på gass som brukes i husholdningene. Manglende gassleveranser undergraver muligheten til å lage mat trygt og effektivt. I mars fortsatte nesten halvparten av befolkningen å være avhengig av usikker avfallsforbrenning som et alternativ. Ifølge Gaza Chamber of Commerce ble 42 lastebillass med matgass samlet inn på Gazastripen mellom 9. og 22. mars, noe som bare var tilstrekkelig til å forsyne rundt 109 000 familier med høyrasjonerte mengder på 8 kilo per husholdning. Det anslås at det kreves minst 130 tonn matgass daglig for å dekke behovene over hele Gazastripen.

Grunnleggende varer har forsvunnet fra markedene og prisene på andre varer har skutt i været til et nivå utenfor rekkevidde for de fleste i befolkninga. Som en følge er det forventa at omtrent 1,6 millioner palestinere kan oppleve sult denne måneden. I vilkårene for den såkalte (falske) våpenhvilen var det var det nedfelt en enighet om at minst 600 lastebiler daglig skulle kjøre inn i Gaza. I i realiteten trengs det langt flere. Bare 110 humanitære lastebiler har fått lov til å kjøre inn daglig i gjennomsnitt i løpet av de siste seks månedene. Flere lastebiler fra privat sektor har fått lov til å kjøre inn, men selv disse er mindre enn halvparten av antallet som pleide å kjøre inn i Gaza før oktober 2023. De fleste av disse frakter også mat, men mye av maten rapporteres å ha dårlig ernæringsverdi.

Hva Israel har stått for i Gaza er en systematisk ødeleggelseskrig med kontinuerlige angrep og drap på sivile, omfattende ødeleggelse av infrastruktur og med en humanitær katastrofe som ingen ser utgangen av. Men for Israel er ikke Gaza nok. Israels øvrige krigføring i Midtøsten bidrar til å svekke nabolandene med det sionistiske formålet om å etablere Israel som den dominerende og kontrollerende maktfaktoren i regionen. Målet er absolutt herredømme. I Libanon så kjører Israel nøyaktig den samme oppskriften som de har gjort i Gaza. Israels forsvarsminister Israel Katz erklærte ved utgangen av mars måned at den israelske hæren ville operere i Libanon på samme måte som i Gaza. Israel har derfor gjennomført systematiske angrep mot sivil infrastruktur, inkludert sykehus, strøm- og vannforsyningsanlegg, broer, veier og øvrig infrastruktur. Den siste måneden har Israel drept over 1000 libanesere, drevet omkring 1 million på flukt fra hjemmene sine og utslettet hele landsbyer.

Folkemordet i Gaza, den jødiske settlervolden og terrorismen på Vestbredden assistert av israelske militæret og angrepet på Libanon, må ses i en større kontekst av absolutt herredømme. Den høyreekstreme israelske finansministeren Bezalel Smotrich erklærte torsdag 9. april under feiring for bygging av nok en ny jødisk bosetting på Vestbredden, at Israel vil utvide sine grenser i Gaza, Libanon og Syria. Målet er å etablere et Stor-Israel som vil inkludere store deler av Midtøsten. Konseptet eller ideen om et Stor-Israel refererer til en politisk-ideologisk visjon som ser Israels innflytelse strekker seg langt utover landets nåværende grenser. Ideen er knyttet til bibelske tekster som omtaler et land som strekker seg fra «Nilen til Eufrat».

Et Stor-Israelvil omfatte landområder som inkluderer hele Palestina, Jordan, deler av Libanon, Syria og Irak, Sinai-halvøya i Egypt og en nordlig del av Saudi-Arabia. Ideen om et Stor-Israel har hatt særlig gjennomslagskraft innenfor ytterliggående religiøse sionistiske og Israel-nasjonalistiske miljøer og grupper, men er som begrep i sterkere grad blitt normalisert som mainstream israelsk politikk under Netanyahu-regjeringen. Den sionistisk-nasjonalistiske retorikken om en radikal utvidelse av Israels grenser holdes ikke tilbake, men har fått en stadig større plass i den israelske offentligheten, i nasjonalforsamlingen Knesset, generelt i politiske diskurser og på sosiale medier. Netanyahu-regjeringen, spesielt med finansminister Smotrich og den nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir, bruker enhver anledning til å fremme sionistisk ekspansjon og okkupasjon for å rydde plass til utvidelse av rene jødiske områder og bosettinger.

At det internasjonale samfunnet ikke griper inn og stopper vanviddet til Israel og stiller dets politiske og militære ledere til ansvar for krigsforbrytelser og folkemord, oppmuntrer de mest ytterliggående sionistiske kreftene (partiene, politikere og den jødiske settlerbevegelsen), til å fortsette arbeidet for å oppfylle den storslagne og farlige visjon om en sionistisk superstat. Og de jødiske terroristene og ekstremistene har Trumps USA i ryggen sammen med millioner av amerikanske kristensionister. Det betyr bare mer av krig, død, ødeleggelse og lidelse for flerfoldige millioner mennesker i Midtøsten-regionen og med negative følger for resten av verdenssamfunnet.