Herold

Det er nesten håpløst å se debatten om Tromsø kommune, økonomisk utvikling, underskudd – og fremfor alt at ordfører Gunnar Wilhelmsen utpekes landet rundt som en syndebukk. Det er totalt urettferdig og fremfor alt fullstendig galt.

Verken han, kommunens administrasjon eller bystyret kan alene legges til last. Vi står foran helt nye grunnleggende utfordringer som dagens kommunedrift knapt er skapt for å dekke tilfredsstillende.

Mesteparten av forklaringen på et overforbruk på 66 mill. kroner kan i stor grad knyttes til Tromsøs ukontrollerte reiselivsutvikling. Ikke ved direkte sammenheng, men mellom et ekstremt voksende reiseliv og forutsetningene i samfunnets aktiviteter.

Både Nord-Finland og Island har hatt en tilsvarende situasjon. Men med den enorme forskjellen at der er de økonomiske problemer løst. Ikke med kutt, ikke med krisepakker, men med en kompensasjonsordning for turist-kommuner som Rovaniemi. Se senere i denne artikkelen en dokumentasjon på dette.

Hadde Tromsøfått samme modell – en kombinasjon av gjestedøgnsavgift og tilbakeføring av en andel statens MVA-inntekter fra sektoren – ville kommunen mottatt 75–130 millioner kroner årlig. Det er mer enn nok til å dekke hele overforbruket og en betydelig del av de turismerelaterte merkostnadene. Rovaniemi gikk fra underskudd til balanse med denne ordningen. Tromsø kunne gjort det samme.

Island viserdet samme mønsteret: Etter at landet innførte en nasjonal gjestedøgnsavgift og et kommunalt kompensasjonsfond, fikk turistkommunene dekket 20–60 prosent av merkostnadene sine, rednings- og beredskapstjenestene ble styrket, infrastrukturen ble oppgradert – og ingen kommuner måtte kutte i tjenester selv om turismen fortsatte å vokse.

EINAR SØRENSEN, bio 2

Tromsø er ikke i økonomisk krise fordi kommunen har vært uansvarlig, men i hovedsak fordi reiselivet og annet næringsliv har vokst raskere her enn i andre deler av Nord-Norge – uten at kommunen har fått inntekter som muliggjør en bærekraftig vekst. Reiselivet er i en særklasse som «ansvarlig» her.

Det er nesten som om vi står foran to atskilte verdener, Tromsø som by og så kommuneadministrasjonen. De aller fleste har glemt eller ser bort fra hvor nøye sammenhengen i et moderne samfunn er, og at by og kommune er to sider av samme sak.

Siden 2010har hotellkapasiteten i Tromsø økt med 80 prosent, drevet av private investeringer på 2,3–2,5 milliarder kroner. Tromsø er nå en av Europas mest turistintense byer målt per innbygger. Men mens hotellene har vokst, har ikke kommunen fått én krone i økte inntekter fra overskuddene. Kommunen får ikke del i hotellprofitt, ikke del i MVA., ikke del i statsskatt, ikke del i arbeidsgiveravgift. Lokale skatter og avgifter ligger langt under eiernes overskudd.

Men kommunen må bære kostnadene: vinterdrift, avfall, legevakt, brann, beredskap, trafikk, plan- og byggesaksbehandling og sentrumstjenester. Summen av dette er 150–190 millioner kroner i årlige merkostnader. I tillegg til disse kommer samfunnets øvrige kostnader, slik at det er et stort udekket gap her. Reiselivet i Tromsø skaper verdier for rundt 3,5 milliarder kroner i året. Men hvordan fordeles disse verdiene?

Verdiskapingsmatrise for Tromsø (2024)

Matrisen viser at private eiere tar ut over 600 millioner kroner i overskudd. Videre at staten tar inn samme sum i skatter og avgifter og at Tromsø kommune får 210–245 millioner kroner. Samtidig bærer kommunen 150–190 millioner kroner i turismerelaterte merkostnader direkte, pluss samfunnets øvrige kostnader for reiselivet.

Like interessant er det å se hvordan overskuddene (500 – 700 mill. kr) fra reiselivet fordeles:

Eierskaps- og skatteanalyse

Konklusjon:

35–50 % av overskuddene beskattes ikke i Norge.

175–350 millioner kroner forsvinner ut av landet hvert år.

Kommunen får null kroner av dette.

Dette er pengersom skapes i Tromsø, som belaster Tromsø kommune, men som ikke bidrar til å finansiere Tromsø kommune. Dette er en strukturell ubalanse som ingen by kan leve med over tid. Norge er det eneste landet i Norden uten en kompensasjonsordning for turistkommuner. Island har det. Finland har det. Begge landene har dokumentert at ordningene virker.

Rovaniemi– Tromsøs finske tvilling – sto i nøyaktig samme situasjon: En mellomstor vinterby med ekstrem turisme, eksploderende hotellkapasitet og kommunale merkostnader som truet tjenestene.

Med den finskekompensasjonsordningen får Rovaniemi en avgift per gjestedøgn, en andel av statens MVA-inntekter fra turisme og ekstra midler basert på turist/innbygger-ratio og vinterbelastning.

Resultatet erforbløffende: Kommunen fikk dekket 30–40 prosent av merkostnadene, underskuddet ble snudd til balanse, tjenestekutt ble unngått – og reiselivet forsetter å vokse!

Hadde Tromsø hatt samme modell, ville kommunen fått 75–130 millioner kroner i året. Reiselivet i Tromsø er avhengig av et vel fungerende bysamfunn med en kommunedrift som er lokomotivet i dette samfunnet via de kommunale tjenester. Når kommunen må kutte i disse tjenestene, svekkes ikke bare livskvaliteten for innbyggerne. Hele produktet «Tromsø» svekkes. Reiselivet skyter seg selv i foten hvis kommunen kollapser.

Tre ting må skje – og raskt:

1.Staten må kompensere turistkommuner, ikke som gave, men som logisk konsekvens av at staten tar inntektene og kommunen kostnadene.

2. Kommunen må bruke alle lovlige virkemidler, havneavgifter, parkeringsavgifter, byggesaksgebyrer, utbyggingsavtaler, regulering av hotellvekst.

3.Reiselivet må bidra med et frivillig bransjefond, bidrag til vinterdrift, beredskap, sentrumstiltak.

Hele 40 prosentav all nordnorsk verdiskaping finner sted i et Tromsø, uten at kommunens inntekter gjenspeiler dette. I praksis er det innbyggere som bærer mye av grunnlaget for de store inntektene i reiselivet og i et næringsliv som går så det griner, Dette kan ikke fortsette, og for reiselivet bør budskapet være glassklart:

Hvis kommunen kollapser, kollapser også verdien av destinasjonen Tromsø.

Kilder og referanser:

Island

• Icelandic Ministry of Tourism – Tourism Task Force Reports
• OECD – Tourism Trends and Policies: Iceland
• Association of Icelandic Municipalities – Tourism and Local Government Finance

Finland og Rovaniemi

• Finnish Ministry of Economic Affairs – Tourism Compensation Mechanism
• Rovaniemi City Council – Financial Statements
• Visit Finland – Tourism Impact Reports

Norge og Tromsø

• Tromsø kommune – Årsregnskap og økonomiplan
• Menon Economics – Verdiskaping i reiselivet i Tromsø
• SSB – gjestedøgn, hotellkapasitet, kommunale inntekter
• KS – Turisme og kommunal økonomi

Internasjonalt