Herold

Det er ikke de nyetablerte småbarnsfamiliene som driver opp oljeprisen. Det er ikke de som skaper krig, uro i verden eller økte energikostnader. Likevel er det akkurat disse som må betale regningen – gjennom stadig høyere renter. Dette er ikke bare urettferdig. Det er en bevisst politikk.

Når Norges Bank hever renten, vet de nøyaktig hvem som blir rammet: folk med høy gjeld og lite handlingsrom. De vet at det betyr mindre mat på bordet, færre fritidsaktiviteter for barna og en hverdag der helt nødvendige utgifter må kuttes. Samtidig renner pengene inn i statskassa. Høye olje- og gasspriser gir enorme inntekter, mens vanlige folk blir stadig fattigere.

Og hva er begrunnelsen? At inflasjonen må ned. Men hvilken inflasjon snakker vi om? Dette er i stor grad prisvekst drevet av forhold utenfor Norges grenser. Likevel svarer myndighetene med et virkemiddel som straffer innenlandske husholdninger. Norges Bank (politikerne) vil ikke skille etterspørselsdrevet og kostnadsdrevet inflasjon. En kan enkelt holde oljeprisen utenfor den store potten av varer som vi måler inflasjonen av. Hvorfor vil vi ikke det?

Tror noen seriøst at høyere rente i Norge gir lavere oljepris? Selvfølgelig ikke. Det eneste som skjer, er at mange får dårligere råd og tvinges til å bruke mindre. Dette er økonomisk politikk med bind for øynene – eller verre: med åpne øyne, der man aksepterer at de med høye lån og begrensede ressurser, skal bære byrden for alle. Det er iallfall ikke en sosial politikk.

Det er på høy tid å stille et grunnleggende spørsmål: Hvem er økonomien til for? For akkurat nå ser det ut som systemet er viktigere enn menneskene. At modeller og teorier trumfer virkeligheten til folk flest. Dette handler ikke om høyre eller venstre. Det handler om rettferdighet. For folk er ikke til for systemet. Systemet er til for folk. Jeg er verken medlem av Frp, SV eller LO, men akkurat nå synes jeg de har et poeng om renten. De har faktisk skjønt det.