Herold

Åpent brev til politikere i Sokndal kommune – kommunen med slagordet: «Det gode liv i Sokndal»!

Er dette bare tomme ord og en flott frase, eller menes det oppriktig? Og omfatter det bare dem som bor sentrumsnært, eller gjelder det for oss i utkantstrøkene også?

Nå foreslår Sokndal kommune en nedklassifisering av de kommunale veiene i bygda. Det vil i praksis bety at alle tjenester som til nå har blitt håndtert av kommunen, blir lagt over på de private langs veien. Dette innebærer: brøyting, strøing, asfaltering, grusing, snøstikker, feiing, grøfterens, stikkrenner og alt vedlikehold i forbindelse med slitasje, flomskader, ras og trefall.

Når dere politikere nå vurderer å nedklassifisere kommunale veier i Sokndal – i hovedsak i utkantstrøkene – er jeg veldig usikker på om de som blir rammet, er enige i slagordet «Det gode liv». Det er forståelig at det skal spares penger i kommunen, og 70.000 kroner per kilometer til vedlikehold av vei per år er mye penger. Veldig mye penger. Men nå blir det foreslått at beboerne langs disse veiene skal ta den regningen selv?

Kanskje det burde vært undersøkt om disse har bedre råd til dette enn det kommunen har? Uten at jeg har sjekket noen skattelister, er jeg temmelig sikker på at 70.000 kroner per kilometer årlig vil svi langt mer i de privates lommebøker enn i kommunens. Noen beboere må ta denne regningen helt alene, mens andre er «heldige» og kan dele den med en nabo. Enten man må kjøpe tjenesten fra andre eller selv gå til innkjøp av maskiner, brøyteskjær og strøkasse, vil dette bli en stor økonomisk belastning for den enkelte.

Kommunen ønsker å spare penger på dette tiltaket. Men hva med å heller spare innbyggerne for denne ekstra belastningen og utgiftsposten, utover det som allerede er realiteten når man bor et stykke utenfor sentrum? Skal vi som bor i utkantstrøkene – til tross for at vi selv har valgt å bo her – finne oss i å bli «straffet» på denne måten? Skal vi måtte leve under slagordet «Det DYRE livet i Sokndal»?

Det gode liv

I kommuneplanens samfunnsdel 2023–2033, som dere har kalt «Det gode liv i Sokndal mot 2033», er det fire satsingsområder: Bolyst, Livsløp, Miljø og Næringsutvikling. Hvert eneste av disse punktene blir brutt med denne nedklassifiseringen!

Dere skriver at «tjenestene skal være helhetlige og ha mennesket og miljøet i sentrum, og at alle skal føle at det er godt å bo i Sokndal». Mon tro om det burde vært lagt til en setning: «Gjelder ikke for dem som bosetter seg eller har eiendommer i utkantstrøkene!»

Bolyst

Under «Bolyst» skriver kommunen at de har som første mål å «utvikle botilbud i bygdene». Hvordan samsvarer fjerning av brøyting om vinteren og vedlikehold av veiene med utvikling av bygdene? Hvilke tilbud kan dere fremlegge som kompenserer fullt ut for en trygg veiforbindelse?

Som mål to vil dere «fortsette arbeidet med en trafikksikker kommune». Har dere noen gang kjørt opp de krappe svingene til Sel i 10 cm nysnø? Eller kjørt ned den lange, bratte bakken fra Øvre Støle når det er «klåre isen og joggelfall»? Blir ikke dette tatt profesjonelt hånd om, er det ikke mye trafikksikkert. Mange av veiene som nå blir berørt, har asfalt. Hva da med strøsanden som kommunen heretter ikke kommer og feier opp? Det kan bli mange stygge velt for både syklister, mopeder og motorsykler når de skrenser på løs grus. Dette er jo en av grunnene til at kommunen alltid feier veiene etter vinteren – både i sentrum og på bygda!

Som mål tre ønsker dere å «øke bruken av turområder». Men mange av de fineste turmålene finnes jo nettopp i utkantstrøkene! Nå vil det ikke lenger bli opprettholdt like god fremkommelighet til disse områdene.

Livsløp

Under punktet «Livsløp» skriver dere innledningsvis: «Helse, livskvalitet og gode levekår er samfunnets felles prosjekt. Sokndal skal være et godt sted å vokse opp, og alle innbyggerne skal føle seg trygge.»

Tror dere de berørte husstandene vil føle dette etter nedklassifiseringen? Jeg kommer ikke til å føle meg trygg lenger på om veien er fremkommelig hvis nødetater må rykke ut en vintersdag, eller om helsetjenesten kommer seg fram. Dermed går også livskvaliteten ned når man må gå med dette i bakhodet. Jeg undres derfor stort over at dere i sakspapirene skriver at det «IKKE finnes konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet» ved denne nedklassifiseringen. Jo visst, det gjør det!

Hvordan skal utrykningskjøretøy komme seg fram i 40 cm snø når den som skal brøyte – av helsemessige grunner eller på grunn av annen jobb – ikke kan gjøre det? Hvor mange tilgjengelige, private sjåfører med egnet utstyr finnes på disse stedene? Det er ikke bare å ringe en vikar, slik som kommunen har mulighet til. Ved store snøfall må det kjøres kontinuerlig hele døgnet; da setter kommunen inn flere maskiner samtidig og tilkaller større mannskap. Denne muligheten er fraværende hos de fleste private som nå blir rammet. Dette kan få meget store konsekvenser for både helse og sikkerhet.

Og hva er «gode levekår»? Er ikke det å kjenne at man er like verdifull som dem som bor i sentrum? At man får mulighet til å delta på arrangementer og private sammenkomster uten å måtte ta forbehold om fremkommelig vei til både julegudstjenester, begravelser og fødselsdagsselskaper? Hvordan samsvarer dette med kommunens mål om å «gi alle innbyggere lik mulighet til å bidra og delta i lokalsamfunnet»?

Kommunen skal «ha fokus på folkehelsen», skrives det videre. Ett av tiltakene innebærer turer ut i naturen. Rundturen om Haneberg eller Lindland er vel og bra, men hva med en topptur til Øvre Myssa eller til andre steder der veien nå blir omgjort, og man kan bli møtt med skilt som «Privat vei – ingen adgang»? Og hvordan vil Kalveskaret heretter se ut etter styrtregn og trefall?

I ordet «folkehelse» ligger det også et behov for visshet om trygghet i hverdagen og for fremtiden. Den usikkerheten og utryggheten som nå blir skapt og pålagt alle involverte – både økonomisk og psykisk – hjelper lite på folkehelsen. Den aldrende befolkningen i bygda inkluderer også dem som bor langs de nedklassifiserte veiene. Hvordan vil løftet om at «kommunen vil planlegge og tilrettelegge for et aldersvennlig og inkluderende samfunn med god tilgjengelighet for alle» da bli løst? Har de eldre langs disse veiene fortsatt krav på hjelp fra hjemmetjenesten der de bor, eller forventes det at de skal flytte mer sentralt?

Mange gode naboforhold vil heretter bli satt på en stor prøve: Hvem skal betale for hva, og hvor mye? Hvilke satser skal brukes? Skal regningen for veien deles likt, eller etter antall brukte meter? Skal grunneieren betale like mye som de fastboende? Skal naboens nye traktor og utstyr finansieres av de andre i veilaget? Og skal hytteeieren som kun er der noen dager i påsken, være med på å betale for hele vinteren? Her finnes det ingen fasit, og det kan danne grunnlag for negative diskusjoner, frustrasjoner og krangel. Dette medfører alt annet enn god «livskvalitet».

Miljø

I dette avsnittet i planprogrammet brukes det mange fine ord, blant annet: «Sokndal kommune ønsker å verne, formidle og bærekraftig bruke kulturarv og kulturmiljøene, slik at de kan fortsette å bidra til økt attraktivitet, stedsidentitet og skape gode opplevelser for innbyggere og besøkende.»

Hvordan blir fremkommeligheten til alle disse stedene etter hvert? Hvordan blir det mulig for kommunen heretter å sette opp skilt som viser viktige kulturskatter når veien ikke lenger er offentlig? Og hva med «stedsidentitet»? Ved å ta en kikk i de 12 bindene av bygdebøkene fra Sokndal, kan man lese om stedene som nå blir berørt – bosetningen går hundrevis av år tilbake i tid!

Dere har som mål å «ta vare på kulturminner, naturmiljø og kulturlandskapet gjennom bruk». Men hvordan skal folk komme seg dit når veier ikke lenger vedlikeholdes, men gjøres private? Dere «ønsker å gjøre friluftsområder og kulturminner mer tilgjengelige ved samarbeid med grunneiere». Det høres ut som en selvmotsigelse å håpe på dette samtidig som den samme grunneieren nå mister det kommunale vedlikeholdet av veien sin!

Næringsutvikling

Det finnes mange arbeidsplasser innen landbruket i Sokndal. Men det legges ikke akkurat til rette for at disse skal være bærekraftige – verken for denne eller kommende generasjoner. «Kommunen ønsker aktivt å utnytte ressursene som landbruk kan gi»! Hva da med Kvivåg, Refsland, Berglyd, Ribland, Nord Omdal, Bjelland og alle de andre som nå får stikket kjepper i hjulene?

Jordbruk er allerede en presset næring. Bønder som nå får fordyret sin tilgang til slåttejorder, beiteområder og utmark, må kanskje i ytterste konsekvens vurdere lønnsomheten i gårdsdriften. Kommunen bør ikke takke nei til kortreist matproduksjon, som igjen kunne vært livsviktig i en beredskapssituasjon!

Det skrives i planprogrammet at dere ønsker å «bygge solid infrastruktur». Med denne nedklassifiseringen klippes selve navlestrengen til utkantstrøkene ved å ta fra oss den viktige infrastrukturen det her strebes etter. Både post, renovasjon og andre samfunnsviktige etater skal også fram. Et av de mest motstridende argumentene for denne nedklassifiseringen er når det skrives at dere ønsker «infrastrukturinvesteringer». Da jeg undersøkte hva dette ordet betyr, kom det opp at et typisk eksempel er bygging av veier som gjør det lettere å transportere varer og folk! Vil det si at det planlegges å frata oss goder for å investere i veier andre steder i bygda? Er vi som små sjakkbrikker i en byttehandel?

«Sokndal kommune ønsker å skape bolyst og trivsel som kan få eksisterende innbyggere til å bli værende.» Men vi er jo her! Det er vi som er noen av disse eksisterende innbyggerne! Vi bor bare ikke midt i sentrum.

Sokndal kommune erfarer en fraflytting som fører til tap av viktige ressurser for verdiskapning. Ja, og nå blir dette trolig et enda større problem i fremtiden. Med nedklassifiseringen legges det ikke akkurat til rette for nyetablering i utkantstrøkene. De som har lyst til å bosette seg litt utenfor sentrum, må påregne store ekstrakostnader og utfordringer. For skoleelever som blir berørt, burde en sikker skolevei vært en selvfølge – også for kommende generasjoner.

Gårder, boliger og hytter vil sannsynligvis få en verdiforringelse ved denne handlingen. Det følger et stort «aber» med å overta en eiendom i disse områdene, og det påvirker kjøperens trygghetsfølelse og pris. Erfaringstall fra lignende saker i Norge antyder en verdireduksjon på 10–20 % hvis det blir usikkerhet rundt vedlikehold, kostnader og standard på veien.

Så kan man kanskje si at det finnes mange private veier i bygda fra før. Ja, det gjør det! Men de har alltid vært private. Her har mange bosatt seg langs de kommunale veiene nettopp for å få den forutsigbarheten som tjenestene på en kommunal vei gir. Videre ønsker kommunen å «legge til rette for etablering av minst 50 nye fritidsboliger». Hvor da? Langs de tiltenkte private veiene med dårlig vedlikehold? For meg høres det ikke ut som det beste salgstrikset. Og hva med alle dem som allerede har fritidsboliger i disse områdene? Burde ikke de først og fremst blitt ivaretatt?

Oppsummering

Den første setningen i kommuneplanen er denne: «Du som bor i Sokndal kan bidra til å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted! Sammen kan vi skape en enda bedre hverdag for alle og et lokalsamfunn der alle føler seg hjemme.»

Da oppfordrer jeg dere politikere til å gjøre nettopp det! Når dere i planprogrammet omtaler befolkningen, går ordene «alle innbyggere» ofte igjen. Lev da opp til denne formuleringen! La bygda være et sted der ALLE føler det gode liv – og at vi i utkantstrøkene blir inkludert som fullverdige sokndøler, ikke som en belastning for kommunen.

Disse veistrekningene er ikke bare streker på et kart. Det er arbeidsplassen til bønder på generasjonsgårder, det er skoleveien til elever, hverdagen til arbeidende foreldre og eldre som trenger hjemmetjenesten. Det er veien for hytteeiere, lokale turfolk og turister. Flere av disse veiene var kommunen i sin tid med på å finansiere og opparbeide. Da var det glede og optimisme i bygdene, og i senere år har det blitt bygget både driftsbygninger og nye bolighus her. Vil kommunen virkelig gå tilbake i tid?

I sakspapirene står det at «på generelt grunnlag bør kommunen ha ansvar for veier som har allmenn funksjon». Samtlige av veiene i Sokndal har en eller annen form for allmenn funksjon! Både i sentrum OG på landsbygda. Ellers hadde de jo ikke blitt bygget!

Og til deg som nå sitter og tenker at «det var en lykke at dette ikke gjaldt min vei» ... vel, her er de harde fakta: Flere andre veier i Sokndal oppfyller de samme kriteriene som nå brukes, uten å ha blitt tatt med i denne omgangen. Men det kommer flere runder med nedklassifisering! Da blir det kanskje din tur.

Så kjære politikere: Ta ansvar! Vis at dere stiller dere bak målsettingen om «Det gode liv i Sokndal!», og la alle de fine ordene bli til handling ved å sette et stort, rødt kryss over forslaget om å nedklassifisere veier i bygda.