Herold

Kommunestyret har vedtatt store kutt i skolene basert på feil elevtall og urealistiske forutsetninger. Konsekvensen kan bli dårligere opplæringstilbud og brudd på elevenes lovfestede rettigheter.

Utdanningsforbundet Sortland ønsker å opplyse politikere, foreldre og andre som er opptatte av barn og unges opplæringstilbud og oppvekstsvilkår i Sortland, om konsekvensene av vedtatte budsjetter for skolene i Sortland. Kommunestyret vedtok 11. desember et budsjett for 2026 med store kutt i oppvekstsektoren. De kommunale skolene i Sortland har nå fått presentert sine budsjetter for kommende skoleår fra kommunedirektøren. Disse viser brutale nedskjæringer til skolene, og det er de minste skolene som har fått de aller største kuttene.

Først litt om bakgrunnen for kuttene i budsjettet til oppvekst. Når kommunedirektøren la frem sitt forslag til budsjett var nedskjæringene begrunnet med en nedgang i elevtall på 55 elever. Utdanningsforbundet dro disse tallene sterkt i tvil i vår uttalelse til foreslått budsjett. Fasiten vi har nå, med nye tall fra oppvekst, viser at vi hadde grunn til å tvile på dette tallgrunnlaget. Det viser seg nå at forventet elevtallsnedgang er 27 elever, ikke 55 som var lagt til grunn i budsjettvedtaket, og som ble brukt som begrunnelse for et nedtrekk på 4,25 millioner for 2026.

I tillegg vedtok kommunestyret et nedtrekk på vel 3 millioner for oppvekst som skulle kutte bruk av konsulenter i budsjettposten Kjøp av varer og tjenester som inngår/erstatter kommunal egenproduksjon. Men faktum er at oppvekst har ikke nyttet seg av innleide konsulenter. Den nevnte budsjettposten er tilskudd til private barnehager og annet som det ikke er mulighet til å kutte i. Dette betyr at også dette kuttet må tas ute i skolene. Kommunale barnehager driftes helt nede på bemannings- og pedagognorm og der er det ikke mulig å kutte mer uten å bryte loven.

Som nevnt har de minste skolene fått de største kuttene. Sigerfjord, Strand, Maurnes og Holmstad skole har fått sine budsjetter redusert med over 20 prosent eller 8.254.000 kroner. Størst nedtrekk har Strand skole med 3.225.000 (-24 prosent) og Maurnes med 2.435.000.- (-26 prosent). Og paradokset er at elevtallet ved disse to skolene er uendret til høsten, og likevel kuttes nesten sju lærerstillinger, kutt i driftsbudsjett og annet personal ved disse skolene. Sett i lys av begrunnelsen for kutt i skolene er elevtallsnedgang, blir disse kuttene urimelige og uforståelige.

For å kunne innfri vedtatte kutt i oppvekstbudsjettet er det også gjort store kutt i timer til ITO, tidligere omtalt som spesialundervisning. Rammen til dette er redusert med 27 prosent, dette uten at behovet er mindre. I budsjett- og økonomiplan for 2026-2029 står det på side 61: Samtidig er det varslet at det må forventes en økning i utgifter til elever med individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), samt personlig assistanse.

Behovet er ressurser til ITO er altså økende ute i skolene. Disse ressursene tildeles elevene gjennom enkeltvedtak som bygger på sakkyndig vurdering fra PPD. Dette er hjemlet i opplæringsloven. Det vil være brudd på opplæringsloven å ikke gi elever med enkeltvedtak de timene de har krav på. Å fjerne nesten 5.000 årstimer fra elever med dokumentert behov for individuelt tilrettelagt opplæring, vil gjøre det umulig for rektorene ute på skolene å finne ressurser til å gi de svakeste elevene den opplæringen de har rett på.

Om skolene ikke får tilført mer midler til sine budsjetter for neste skoleår vil det få mange og alvorlige konsekvenser.

– Rektor har ansvar for å holde seg til budsjettene og samtidig sørge for et godt arbeidsmiljø, opplæringstilbud med kvalitet i tråd med opplæringslov/læreplan og et godt og trygt miljø for alle elever. Dette er en spagat og skvis som vil være umulig å oppfylle med så omfattende kutt.

– Det er ikke øremerket timer til tidlig innsats. Dette vil føre til enda flere elever som blir hengende etter, og økning av antall tilmeldinger til PPD.

– Større elevgrupper på tvers av mange trinn. Overfylte klasserom da ikke alle skoler har rom beregnet til store elevgrupper.

– Mindre tid til hver elev.

– Færre ansatte gir større arbeidspress.

– Høyt sykefravær blir enda høyere.

– Allerede med dagens ressurssituasjon opplever vi at rektorer må trå til som vikarer for å unngå at elever eller klasser blir permittert. Dette ligger ikke under arbeidsoppgavene til rektor. Dette presset vil bli forsterket til høsten.

– Høyere mobbetall. Det blir vanskeligere å avdekke mobbing og følge opp tiltak.

– Høyere grad av utenforskap.

– Kraftig reduksjon av kvaliteten i opplæringen. Dette vil ramme alle elever og de svakeste aller mest.

Mener dere politikere at dette er veien å gå for skolene i Sortland? Skal barn og unge være den største salderingsposten? Er dere foreldre til barn i sortlandsskolen enige i politikernes prioriteringer?