Herold

Ferdigpizza, sauser, tubeost og en hel haug med andre ting vi putter i handlekurven i butikken, er mat som ikke er bra for oss. Det går under fellesbetegnelsen ultraprosessert mat som defineres på følgende måte: «Industrielle produkter som er svært bearbeidet og består av ekstrakter fra råvarer og laboratoriefremstilte ingredienser som sukker, oljer og stoffer som E-stoffer.» Maten er ofte tilsatt stoffer som gir lang holdbarhetstid. Ofte er produktene også langt billigere enn sunn mat.

«Spiser du usunt, øker risikoen dramatisk for at du blir syk og i verste fall dør av det. Det går også tydelig fram av den ferske artikkelserien om ultraprosessert mat, også den publisert i The Lancet.» Sitatet er fra Aftenposten denne uken – en avis som normalt sett ikke tyr til de hardeste ordene i tide og utide.

Denne uken la Helsedirektoratet fram en rapport om nordmenns spisevaner det siste året. Lesingen er nedslående. Vi spiser stadig mer mat som kan gjøre oss syke. Vi spiser riktig nok mer grønnsaker og poteter, men selv om hver og en av oss i fjor gomlet i oss 17,8 kilo matpoteter i gjennomsnitt – en økning på åtte prosent fra 2023 – er det kun en «barneporsjon» sammenlignet med antall kilo vi langet innpå med poteter tidligere. På 1950-tallet spiste vi 90 kilo poteter i gjennomsnitt. Det sank litt for hvert tiår, men så seint som på 1990-tallet spiste vi 50 kilo hver.

Sier potetens manglende potens på matbordet noe mer også? En gang var potet sikringskost. Folk hadde dårligere råd. Der det en gang var fire poteter og to kjøttkaker på middagstallerkenen, er det i dag motsatt. Sunn mat er dyrere enn usunn mat. Å lage mat fra bunnen av med rene produkter tar tid og vi skal som kjent være effektive. Mange null-kalori-produkter som skal gjøre oss slanke er ultraprosesserte.

De som har regnet på hva vårt usunne kosthold koster samfunnet i dårlig helse har funnet ut at det rundt regnet dreier seg om 200 milliarder kroner årlig i form av sykehusinnleggelser og redusert tap av arbeidsevne. Hvis det er i samfunnets interesse at vi spiser mindre usunn mat og mer av de sunne produktene, er det bare ett grep som vil virke. De sunne produktene må bli billigere og de usunne dyrere.

Vi skal selvsagt ikke bli hysteriske. Usunt kan være sunt med tanke på humøret og livskvalitet. Men vi bør redusere inntaket. Norsk tradisjonsmat var lite ultraprosessert. I dag heter «nasjonalretten» Grandiosa. Dr. Oetker er heller ikke «hen» som gir den beste helserådene.

Å lage mat fra bunnen av tar tid, men den smaker bedre. Kanskje flere bør finne fram kokeboken?