Herold

Det sies at man ikke skal ta med sine egne regler til et fremmed hus. Men ingen har forbudt oss å ta med vårt eget prisme av persepsjon.

Jeg er ukrainer, og min vei mot integrering i Norge ligner minst av alt på en kjedelig oppfølging av instrukser. For meg er det heller en spennende utforskning, der jeg betrakter hver ny erfaring gjennom mine personlige «sjelsglass». Disse fungerer som et prisme: i det brytes lyset og blandes med vår sørlige sol, evnen til å skape det nødvendige ut av ingenting, og en lidenskap for å fargelegge virkeligheten i sterke, levende farger.

Da jeg først møtte Janteloven, virket den som et stramt korsett, som kald norsk granitt som prøvde å viske ut mitt «jeg». Men jo lenger jeg så på den gjennom mitt prisme, desto mer interessant ble lysbrytningen. Jeg forsto plutselig: disse reglene er ikke et bur, men et fundament.

Vi ser alle på det nye gjennom fortidens prisme. Og i min brytning ble den strenge Janteloven plutselig forvandlet fra en begrensning til et praktisk verktøy. Kjenner du følelsen av å gå inn nye, harde sko? Først får du gnagsår, smerte og lyst til å gi opp alt. Men så skjer magien: skinnet former seg etter foten din, og du legger i dine egne komfortable såler og fargerike skolisser.

I dag kan jeg si med sikkerhet: mine norske sko trykker ikke lenger. De har blitt en forlengelse av mitt steg. Jeg danser i dem i skogen, på frisbee-plattformer, mens publikum – sauene – utfyller musikken med sine bjeller. Det er bare friheten til å være seg selv i et rom som jeg har lært meg å forstå og respektere.

Og her er hvordan disse ti «budene» ser ut nå, sett gjennom mine ukrainske sjelsglass.

1. Du skal ikke tro at du er noe spesielt.

Slik presser det: Vær en del av den grå massen, ikke stikk deg ut.

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at du er noe spesielt. Tenk heller på hva du har til felles med andre.

Forklaring: Når du møter et nytt menneske, knyttes de varmeste båndene når dere finner noe dere begge liker. Å lete etter det man har til felles er den tryggeste broen mellom mennesker. Hvis man fokuserer på det som forener oss, heller enn det som skiller oss, blir det mye lettere å bygge gode relasjoner.

Erfarne agenter som må integrere seg i fremmede kulturer, vet at hemmeligheten ligger nettopp her: Ved å flytte oppmerksomheten bort fra sin egen «annerledeshet» og over på det som er felles, klarer man å bli en del av fellesskapet på en naturlig måte.

1. Du skal ikke tro at du er like god som oss.

Slik presser det: Vær klar over din plass, du er en fremmed her.

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at du er like god som oss. Let etter din egen måte og hva det er som gjør nettopp deg god.

Forklaring: Det er en stor styrke å kunne se kvaliteter hos andre som man selv beundrer og strekker seg etter. Det er mye mer givende å ha fokus på det beste man ser foran seg, enn det dårligste man vil bort fra. Ved å anta at du er omgitt av flinke folk – kanskje til og med flinkere enn deg selv på enkelte felt – skaper du en vei for din egen vekst.

Selvfølgelig kan ingen være «like god» som en annen på nøyaktig samme måte. Alle har sitt eget særpreg. Målet er ikke å kopiere andre, men å finne sin egen verdi ved å bli inspirert av det beste man ser i fellesskapet.

1. Du skal ikke tro at du er smartere enn oss.

2. Du skal ikke overbevise deg selv om at du er bedre enn oss

3. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss

Slik presser det: Dine diplomer og din erfaring betyr ingenting. Ti stille og gjør som du får beskjed om.

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at du er smartere enn oss. Du skal ikke overbevise deg selv om at du er bedre enn oss. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss. Tenk at den du snakker med er like smart, god og vet like mye som deg, men på en litt annen måte enn deg selv.

Forklaring: Hvis man går inn i en samtale med en følelse av at man er smartere eller mer overlegen enn den andre, brytes kontakten med en gang. Effektiv kommunikasjon krever at man stiller på lik linje.

For å skape et budskap som virkelig blir forstått, må man møte den andre med et åpent sinn. Visdom handler ikke om å vite mest, men om evnen til å skape et felles rom for forståelse. Ekte dialog oppstår først når man legger bort behovet for å være «størst» og i stedet fokuserer på å bli forstått.

1. Du skal ikke tro at du er mer enn oss.

Slik presser det: Du er bare et tannhjul, en forbruksvare. Din mening har ingen vekt i systemet.

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at du er mer enn oss. Tenk at noen andre kan vise seg å være viktigere i et konkret tilfelle.

Forklaring: Uansett hvor mye kunnskap du har, er evnen til å anerkjenne at andre kan være viktigere enn deg i en gitt situasjon helt avgjørende for å bygge tillit. En dyktig leder vet når man skal flytte fokus fra seg selv og over på andre som har den rette kompetansen der og da. Dette svekker ikke din egen posisjon, men skaper et team der alle føler seg verdifulle. Å sette fellesskapets resultat over sin egen viktighet er den mest effektive måten å bygge gode relasjoner og sterke lag på.

1. Du skal ikke tro at du duger til noe.

Slik presser det: Dine ambisjoner er en illusjon. Kom deg ned på jorda, du duger ikke til noe.»

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at du duger til noe. Kjenn dine begrensninger for å kunne utvide dem.

Forklaring: Å ha et realistisk syn på seg selv, og å anerkjenne både egne styrker og svakheter, er nøkkelen til suksess og trivsel. Å tro at man er god til alt, betyr i realiteten at man er blind for sin egen virkelighet.

Bare den som kjenner sine egne begrensninger, kan lære av andre og bygge livet sitt på et trygt fundament. Din ufullkommenhet er ikke en svakhet, men en mulighet for vekst og samarbeid med andre som utfyller deg.

1. Du skal ikke le av oss.

Slik presser det: Ett skritt til siden, og du er ute. Din humor blir oppfattet som aggresjon her.

Slik frigjør det: Du skal ikke le av oss. Prøv å lære deg å le av deg selv.

Forklaring: Det er mye viktigere å lære seg å le av seg selv enn å gjøre narr av andres feil. Bare et menneske som er trygg på hvem man er – og hvem man ikke er – har overskudd til ekte selvironi.

Selvironi er den sikreste indikatoren på god selvtillit og indre trygghet. Når du kan spøke med dine egne feiltrinn, viser du at du har kontroll over din egen situasjon. Det skaper en atmosfære av ærlighet og gjør det lettere for andre å slappe av i ditt selskap.

1. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Slik presser det: Du er alene i denne kalde verden. Ingen bryr seg om dine følelser eller problemer.

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. Finn din egen kjerne og ditt fundament.

Forklaring: Hvis du alltid insisterer på å ta vare på andre og forventer det samme tilbake, vil du ofte ende opp med å føle deg skuffet over manglende rettferdighet. Ingen kjenner deg bedre enn deg selv, og derfor er du selv den beste til å ivareta egne behov.

For å unngå bitterhet og urimelige forventninger til andre, er det nyttig å ta ansvar for egen omsorg. Når du har denne innsikten, er det lettere å se på andres «ikke-innblanding» som en form for respekt og frihet. Det gir deg rom til å være deg selv, uten å stå i gjeld til andres forventninger.

1. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Slik presser det: Ditt initiativ og dine råd er det ingen som har bruk for.

Slik frigjør det: Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Lær alltid selv, slik at du en dag kan bli en leder.

Forklaring: For å forstå andre mennesker er det nyttig å tenke at alle du møter kan lære deg noe. Man kan lære like mye av andres feil som av deres suksess. For din egen utvikling er det mer verdifullt å være en som lærer, enn en som belærer.

De beste lærerne er de som klarer å legge til rette for at andre kan lære selv. Å skape rom for andres vekst og nysgjerrighet er mye viktigere enn å sitte med alle svarene. Ved å innta rollen som elev overfor livet, åpner du dører som forblir lukket for den som tror han ferdig utlært.

Konklusjon: Som dere kanskje har lagt merke til – hemmeligheten ligger i fokuset. Janteloven flytter fokuset vårt, men det er ikke alltid tydelig hvorfor eller hvor hen. Det er som om den andre delen av hver lov har blitt visket ut, og derfor må hvert menneske bryte dem gjennom sin egen sjels prisme for å finne fortsettelsen og meningen.

Disse lovene kan samtidig være både sko som klemmer som en skrustikke, og sko som man kan danse lett og fritt i. Dette er en fantastisk gåte fra forfedrene. Jeg tar av meg hatten for dem.