Herold

Helse Nord opptrer som om folkevalgt press er illojalt, ikke som en helt nødvendig del av styringen av helsetjenestene.

I forrige uke fikk fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø så sterk kritikk fra Helse Nord at hun så seg nødt til å innkalle alle gruppelederne på fylkestinget til hastemøte. Noen dager senere møtte toppledelsen i det samme helseforetaket et fylkesting som står samlet bak PCI-krav og hard kritikk. Styreleder Gunnar Alskog og adm. direktør Marit Lind virket mest opptatt av å dempe støyen, ikke forstå hvorfor den oppstår.

Det begynte altså onsdag forrige uke, i et møterom i Tromsø. Helse Nord-ledelsen belærte fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø om måten hun og Nordland fylkesting har kritisert foretaket på, særlig i PCI-saken. Kommunikasjonsdirektøren førte ordet, og budskapet var tydelig nok: Helse Nord liker dårlig at folkevalgte går hardt ut mot fagrapporter og beslutninger. Kvensjø oppfattet oppførselen som så problematisk at hun hasteinnkalte alle gruppelederne til et ekstraordinært møte for å fortelle dem om hvordan hun som en av de øverste politiske ledrne i fylket ble behandlet.

For fylkesrådslederen handler det ikke om å tåle kjeft. Det handler om en helseforetaksledelse som forsøker å styre den politiske debatten. Når hun sier at det er «alvorlig» når en kommunikasjonsdirektør vil bestemme hva Nordland skal mene, setter hun fingeren på kjernen i konflikten: Helse Nord opptrer som om folkevalgt press er illojalt, ikke som en helt nødvendig del av styringen av helsetjenestene.

Dermed var det spennende å være til stede da fylkestinget i Nordland åpnet tirsdag, med Helse Nords styreleder og administrerende direktør allerede som første punkt på dagsordenen. Kommunikasjonsdirektøren – den røde kluten fra forrige uke – glimret med sitt fravær. Klokt. Alskog og Lind leverte en ryddig orientering om økonomi, eldre befolkning, mangel på folk, beredskap, forsvar og omstilling. Alt dette er reelle problemer. Men verken PCI-konflikten eller den ferske tillitskrisen ble tatt ordentlig fram før politikerne selv begynte å stille spørsmål.

Det var i spørsmålsrunden at rolleforståelsen – eller mangelen på den – ble synlig. Arbeiderpartiets Elin Dahlseng Eide pekte på at fylkeskommunen opplever å bli koblet på sent i saker med stor betydning, og etterlyste tidligere involvering og reell dialog. Frps Rune Østergren konstaterte at situasjonen mellom fylkestinget og Helse Nord er betent, ikke minst på grunn av PCI. Østergren påpekte at engasjementet kommer fra folk i Nordland — velgerne — og minnet om at fylkespolitikerne og Helse Nord tjener de samme innbyggerne. "Skal vi få dette til, er det viktig med dialog og samarbeid. På hvilken måte ser Helse Nord for seg at vi kan unngå slike situasjoner?" spurte han. Styrelederens svar var bemerkelsesverdig ærlig — og ganske nedslående: «Vi kommer helt sikkert i samme situasjon igjen".

SVs Christian Torset understreket at de i fylkestinget er «kompromissløse på vegne av innbyggerne», ikke på vegne av systemet. Høyres gruppeleder Stig Tore Skogsholm slo fast at «det ikke er et alternativ å ikke jobbe for PCI», og la til det som kanskje var dagens viktigste setning: «Dette er vår rolle, og den må Helse Nord anerkjenne.» Når politikerne må bruke spørsmålsrunden til å forklare et regionalt helseforetak hva politikernes jobb er, sier det mye om hvor problemet ligger.

Helse Nord var på sin side mer opptatt av form enn innhold. Marit Lind snakket om at partene ikke bør kommunisere via media, Alskog om hvor krevende avisoppslagene er for tilliten. Det er mulig å forstå irritasjonen over en dagsorden som settes utenfra. Men når avisoppslagene først og fremst er et resultat av Helse Nords egne beslutninger og egen kommunikasjon – og av at pasienter og fagmiljøer opplever utrygghet – blir det en merkelig klage. Det er ikke mediene som har skapt PCI-konflikten, men beslutningene Helse Nord har tatt — beslutninger nordlendingene forståelig nok opplever som svært urettferdige og uforståelige.

I en tidligere kommentar pekte jeg på samarbeidsavtalen mellom Helse Nord og de seks største byene i Nord-Norge som 'syltynn' — den framstår mest som en høflig møteplass der konfliktnivået kan senkes uten at noen forplikter seg til noe konkret. Det er den samme logikken vi ser igjen nå. Helse Nord skriver under samarbeidsavtaler med både kommuner og fylkeskommuner, lover tidlig involvering, dialog og felles budskap. Men når fylkestinget bruker makten sin til å vedta skarp kritikk og kreve døgnåpent PCI-tilbud, blir reaksjonen å belære fylkesrådslederen og problematisere avisoppslag – ikke å ta inn over seg hvorfor kritikken er så kraftig.

Avslutningen til Marianne Dobak Kvensjø tirsdag var derfor også en advarsel: «La oss være helt ærlige: Alt står ikke bra til.» Hun pekte på manglende tillit til beslutningsprosesser, på at saker av stor betydning håndteres på en måte som øker bekymringen, og på at de ulike rollene ikke blir forstått. Så inviterer hun – likevel – til dialog, både gjennom et digitalt møte med alle ordførere i Nordland og med Helse Nord på laget. Der ligger det en sjenerøsitet som Helse Nord-ledelsen egentlig ikke har gjort seg fortjent til.

Den virkelige testen kommer senere. Når neste vanskelige sak dukker opp — enten det gjelder PCI, prehospitale tjenester, andre akuttfunksjoner eller nedleggelser — vil Helse Nord møte Nordland fylkesting med respekt for at politikerne skal være tydelige, ofte høyrøstede, på vegne av innbyggerne? Eller vil de igjen sende ut en illsint kommunikasjonsdirektør for å forklare de folkevalgte hvordan de burde ha formulert seg?

Presset Helse Nord på PCI: – La oss være helt ærlige, alt står ikke bra til

Smartembed for https://www.an.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=347345