Herold

Har du noen gang sett denne seddelen?

Kilde: NRK Author: Jon Dagsland Published: 2025-12-02 04:18:00
Har du noen gang sett denne seddelen?

Det finnes 7,5 millioner tusenlapper i omlĂžp, men NHO mener vi bĂžr gjĂžre som Danmark og skrote vĂ„r mest verdifulle seddel. Årsaken er at den stort sett brukes av kriminelle.

NHO: Skrot tusenlappen

Jakten pÄ tusenlappen

Økokrim: Attraktiv for kriminelle

Penger ut og inn av Norge

Like mye kontanter som for 30 Är siden

Fakta om sedler i Norge

Har du noen gang holdt en tusenlapp?

Norges Bank: Viktig av beredskapshensyn

Hvorfor kontanter er populĂŠrt hos kriminelle

FinansnĂŠringen: Kontanter er ikke lĂžsningen

Danmark savner ikke seddelen

Delt i synet pÄ tusenlappen

*– Tja. Er det kanskje den seddelen med en torsk pĂ„? Nei, det er vel femhundrelappen? *

Vi er pÄ universitetsomrÄdet i Stavanger og har akkurat spurt Per Henning Uppstad om han vet hvordan tusenlappen ser ut.

– Den har jeg faktisk aldri sett fĂžr, sier Uppstad nĂ„r han fĂ„r en tusenlapp i hĂ„nden.

Motivet pÄ tusenlappen er en bÞlge pÄ Äpent hav. Blant lovlydige nordmenn er etterspÞrselen i en bÞlgedal.

Han er ikke den eneste som sliter med spÞrsmÄlet.

– Hvordan den ser ut? Ehh, lilla?

Nina Nielsen blir ogsÄ overrasket nÄr hun fÄr se et eksemplar av den mest verdifulle seddelen.

NÄr vi ser pÄ hvilke scenarioer som vil pÄvirke folks betalingsmuligheter, sÄ er ikke kontanter lÞsningen pÄ disse

– Oj. Jeg trodde det var bilde av en person pĂ„ seddelen, sier hun.

Danskene droppet tusenlappen i juni, men det er ingen planer om Ă„ gjĂžre noe tilsvarende i Norge.

Den nÄvÊrende tusenlappen ble gyldig 14. november 2019, og ifÞlge Norges Banks Ärsrapport er det rundt 7,5 millioner tusenlapper i omlÞp.

Tusenlappen blir stadig mindre tilgjengelig for vanlige folk. SĂ„ hvor er egentlig de norske sedlene verdt 7,5 milliarder kroner?

– Vi mener tusenlappen bþr skrotes fordi den primért brukes av kriminelle og ikke vanlige forbrukere, sier administrerende direktþr Vegard Einan i NHO Service og Handel.

Administrerende direktĂžr Vegard Einan i NHO Service og Handel.

Han syns det er bekymringsfullt at Norge har sÄ mye kontanter i omlÞp nÄr de aller fleste bruker digitale betalingslÞsninger.

IfĂžlge Einan smugles tusenlappene over landegrensen og blir hvitvasket.

Det bekrefter Økokrim-sjef PÄl LÞnseth, som mener tusenlappen bÞr pensjoneres.

I arbeidet med denne saken Ăžnsket vi Ă„ ta bilde av en tusenkroneseddel. Dette kan sikkert gjĂžres enklere, men slik var prosessen:

*– Vi vet at en stor andel av kontantbeholdningen i Norge i dag benyttes i den kriminelle Ăžkonomien, slĂ„r Økokrim-sjef PĂ„l LĂžnseth fast. *

Sedler kan ikke spores og er anonyme. IfÞlge LÞnseth gjÞr det sedlene 1000 og 500 sÊrlig attraktive nÄr kriminelle skal hvitvaske penger.

I mars 2004 beslagla tollerne ved Ørje 1,4 millioner kroner. De vakuumpakkede seddelbunkene var gjemt i en pakke med bleier.

– Ved oppbevaring eller transport trengs det ogsĂ„ fĂŠrre sedler enn dersom de kriminelle bruker 500- eller 200-lapper, sier han.

Ifþlge Økokrim ble det i perioden 2018–2022 registrert mer enn 40 milliarder kroner inn til Norge, mens det ble registrert snaut 4,3 milliarder kroner ut av landet.

Store mengder kontanter fraktes ulovlig ut av Norge og de andre nordiske landene, viser flere rapporter.

Et eksempel brukt av Þkokrim: Dersom det gÄr ut 10 milliarder kroner ut fra Norge pÄ ett Är, tilsvarer det 27.400 tusenlapper hver dag. En seddel veier ca. ett gram, og dette tilsvarer 27,4 kilo hver dag. Evt. ca. 55 kilo 500-lapper.

Det vil ofte vĂŠre enklere Ă„ hvitvaske penger i land der kontanter vekker mindre oppmerksomhet enn i Norge.

Mye kontanter blir vekslet i MidtĂžsten. Noen land er attraktive fordi personer og virksomheter ikke trenger Ă„ oppgi informasjon om pengenes opprinnelse og heller ikke vil bli stilt strafferettslig ansvarlig for penger som stammer fra kriminalitet.

Profesjonelle hvitvaskere tilbyr tjenester mot at de fÄr en mindre prosentandel av belÞpet som skal hvitvaskes. De frakter enten kontanter ut av landet eller benytter kurerer.

I trusselvurderingen for 2025 er ogsÄ politiet tydelige pÄ hvor kontantene er,

Politiet peker ogsÄ pÄ at kontanter brukes svÊrt lite i de nordiske landene sammenlignet med resten av verden.

«Like fullt er kontantbeholdningen i de nordiske landene omfattende, og det er i hovedsak de hÞye valÞrene som er etterspurt», stÄr det i trusselvurderingen.

Økokrim-sjef PÄl LÞnseth mener tusenlappen bÞr fjernes.

Beredskap er en viktig Ärsak til at det finnes kontanter i samfunnet. Dette er knyttet til sÄrbarhet rundt digitale betalingstjenester.

En annen Ärsak er sÄkalt finansiell inkludering.

LĂžnseth ser behovet for noe kontanter, men mener dette kan ivaretas uten tusenlapper.

Sedlene i omlÞp har en samlet verdi pÄ 34,3 milliarder kroner. Slik er seddelfordelingen:

*Totalt 111,7 millioner sedler. *

– Vi har vanskelig for Ă„ se at det i dag skal vĂŠre et legalt behov Ă„ ha en kontantbeholdning som er like stor som for 30 Ă„r siden, sier han, men presiserer at samme mende kontanter er mindre verdt nĂ„ enn fĂžr.

LÞnseth peker pÄ at stadig flere betalinger skjer digitalt, og statistikken viser at det stemmer.

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spÞrsmÄlet. Resultatet viser hva de som selv har valgt Ä stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjÞr den representativ for alle som bor i landet.

Det er Norges Bank som bestemmer hvilke sedler vi skal ha. Norges Bank vil ikke kommentere Økokrim og NHO sine uttalelser om at tusenlappene i hovedsak benyttes av kriminelle.

KommunikasjonsrĂ„dgiver Helene Megaard** **opplyser at det ble gjort en grundig vurdering da dagens sedler ble introdusert i 2017–2019. Konklusjonene var at 1000-kroneseddelen skulle vĂŠre med.

*– Kontanter har fremdeles en viktig rolle i betalingssystemet, og er sĂŠrlig viktig av beredskapshensyn og for Ă„ bidra til finansiell inkludering, skriver hun. *

BÄde Økokrim og Vegard Einan i NHO mener samfunnet trenger kontanter, men de kjÞper ikke argumentet om at tusenlapper er viktig for beredskap.

– Tusenlappen er veldig lite praktisk Ă„ bruke enten det er i krise eller for Ă„ kjĂžpe vaffel pĂ„ et turnstevne, sier Einan.

Les ogsÄ: Norske kontanter blir funnet pÄ vekslingskontor i Syria

Eivind Gjemdal er administrerende direktĂžr i Bits. Han mener kontanter ikke har en viktig rolle i beredskap og viser til en grundig gjennomgang av DSB sine krisescenarioer.

– NĂ„r vi ser pĂ„ hvilke scenarioer som vil pĂ„virke folks betalingsmuligheter, sĂ„ er ikke kontanter lĂžsningen pĂ„ disse. Dersom for eksempel butikkene ikke har tilgang pĂ„ strĂžm, vil ikke dĂžrene Ă„pnes eller et kassaapparat fungere, sier Gjemdal.

Vi mener tusenlappen bĂžr skrotes fordi den primĂŠrt brukes av kriminelle og ikke vanlige forbrukere.

Han mener banknĂŠringen gjennom BankAxept allerede har gode systemer. Dermed skal innbyggerne kunne kjĂžpe nĂždvendige varer i opptil syv dager selv om strĂžmmen og internett er borte.

– Vi mĂ„ ha noe kontanter i samfunnet, men jeg mener vi bĂžr ha mindre kontanter enn i dag og at tusenlappen bĂžr avskaffes, sier han.

I likhet med Økokrim og NHO, mener Gjemdal at kriminaliteten ogsÄ er et viktig argument for Ä begrave tusenlappen.

– Vi bruker enormt mye penger og ressurser pĂ„ Ă„ hindre hvitvasking, og ett bidrag i kampen mot kriminalitet er Ă„ ta ut den hĂžyeste seddelverdien, sier han.

Det smugles hvert Är milliarder av norske kroner ut av landet. De mest populÊre sedlene er 1000 og 500. Her fra et narkotikabeslag i Øst politidistrikt.

  1. november 2023 annonserte den danske sentralbanken at tusenlappens tid var forbi, og 31. mai i Är var fristen for Ä bruke seddelen eller sette den inn pÄ konto.

HovedÄrsaken til avgjÞrelsen var at det ikke var etterspÞrsel etter seddelen.

– Av 21 millioner sedler i omlĂžp, fikk vi tilbake 20 millioner. Vi har trykket opp litt mer femhundrekronesedler, men den totale verdien av sedler i omlĂžp er nĂ„ 18 milliarder kroner lavere enn da vi hadde tusenlappen, sier Niels Kaas, hovedkasserer og sjef for kontantforsyningen i Danmarks nasjonalbank.

Norges Bank svarer at deres vurdering om Ă„ beholde tusenlappen tar utgangspunkt i norske forhold.

Den danske sentralbanken mener beredskapen fortsatt er ivaretatt, og i vÄrt naboland oppfordres innbyggerne til Ä ha 250 kroner per person i kontanter.

For Þvrig viser den danske sentralbanken ogsÄ til at de nevnte offline-funksjonene pÄ betalingsterminaler er viktigere enn kontanter i en beredskapssituasjon.

Norges Bank har rÄd for egenberedskap, men den inneholder ingen konkret anbefaling om mengde kontanter.

Tilbake pÄ universitetsomrÄdet i Stavanger er det ingen vi snakker med som eier en tusenlapp.

De fleste har ingen eller veldig lite kontanter hjemme, og de har heller ikke tenkt at det er nĂždvendig som beredskap.

Likevel syns flere det sitter langt inne Ă„ skrote tusenlappen.

– Jeg syns egentlig det skal vére opp til folk om de vil bruke tusenlappen, sier Ådne Solbjþrg-Torgersen.

Ådne SolbjĂžrg-Torgersen mener tusenlappen bĂžr fĂ„ leve videre.

  • Banker mĂ„ jo ha penger. Vi tok kontakt med en av de store bankene. Svaret var at det ikke gĂ„r an Ă„ ta ut tusenlapper i deres filialer eller vanlige minibanker.
  • Banken sa at det enkleste var Ă„ ta ut en tusenlapp hos en butikk som har kontanttjenester, altsĂ„ der du kan sette inn og ta ut penger. 1450 NorgesGruppen-butikker i Norge har lĂžsningen.
  • Vi var innom fire butikker. Alle svarte at vi kunne ta ut en tusenlapp. Da vi skulle fĂ„ ut pengene, kom det imidlertid kun to femhundrelapper ut. Til tross for at de ansatte kunne sjekke at det faktisk var tusenlapper i maskinen, klarte de ikke Ă„ veksle inn femhundrelappene i en tusenlapp.
  • Tilbake til banken. Det viser seg at de har fire sĂ„kalte innskuddsautomater (ser ut som vanlige minibanker) i Stavanger. For Ă„ fĂ„ ut en tusenlapp var det viktig at man ikke trykket pĂ„ alternativet 1000 kroner pĂ„ skjermen. Da vil man nemlig fĂ„ 500-kronesedler
  • Trikset var Ă„ taste inn 1000 kroner pĂ„ automaten og velge seddeltype 1000. Dette uttaket fungerer for Ăžvrig kun for bankens egne kunder.
  • De tre fĂžrste innskuddsautomatene hadde ikke tusenlapper. I den fjerde og siste fikk vi ut en 1000-kroneseddel.

  • Tusenlapper: 7,5 millioner

  • Femhundrelapper: 37,1 millioner
  • Tohundrelapper: 26,4 millioner
  • Hundrelapper: 19,7 millioner
  • Femtilapper: 21 millioner

📊 Metadata

Category: Rogaland, Universitetet i Stavanger, Stavanger kommune, Økonomi, Bank og finans, Politi og kriminalitet