Herold

Det internasjonale pengefondet (IMF) har kuttet i sin globale vekstprognose for 2026 og advarer om at verdensøkonomien kan kastes ut av kurs av Iran-krigen.

Kort fortalt

Den globale økonomien forventes å vokse med 3,1 prosent i år, ifølge IMFs World Economic Outlook.

Vekstanslaget er redusert fra 3,3 prosent på grunn av Midtøsten-konflikten som involverer Iran.

IMF forventer også høyere inflasjon på 4,4 prosent, påvirket av stigende olje- og gasspriser.

Konflikten kan ramme framvoksende økonomier hardere, med vekstprognoser for Midtøsten og Sentral-Asia redusert til 1,9 prosent.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Den globale økonomien ventes å vokse med 3,1 prosent i år, ifølge IMF-rapporten World Economic Outlook som ble lagt fram tirsdag.

Det er mindre enn de 3,3 prosentene som ble anslått i januar, før Midtøsten-krigen startet med de israelsk-amerikanske angrepene mot Iran, som førte til gjengjeldelse og en bredere konflikt i regionen.

- Vi planla å oppgradere veksten for 2026 til 3,4 prosent, sier IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas, men krigen satte en stopper for det.

Inflasjon på 4,4 prosent

Prisene på olje, gass og gjødsel har steget kraftig på grunn av krigen, da Iran praktisk talt har blokkert trafikken gjennom Hormuzstredet. USAs president Donald Trump har også beordret en blokade rundt Irans havner.

IMF venter med det også høyere inflasjon i år - på 4,4 prosent, noe som er 0,6 prosentpoeng mer enn hva de ventet i januar.

Men disse prognosene forutsetter en relativt kortvarig konflikt med midlertidige forstyrrelser i energimarkedet.

- Vi må være veldig bekymret for potensialet for at dette kan bli en stor energikrise, sier Gourinchas.

I mer ugunstige scenarioer fra IMF, der energiprisene holder seg høye ut året, kan den globale veksten avta til 2,5 prosent, eller til og med 2 prosent.

Ikke så oljeavhengig

Hovedprognosen til IMF ser for seg at energiprisene globalt stabiliserer seg i løpet av siste halvdel av 2026.

Gourinchas sier at verdens land bør sørge for mer mangfold blant energikildene sine og sørge for tilfang innenlands, blant annet fra fornybar energi.

Dersom krigen i Midtøsten skulle slutte umiddelbart, er oljemangelen ut året sammenlignbar med oljesjokket på 1970-tallet med tanke på årlig volum. Men: Ifølge ham er den globale økonomien mye mindre avhengig av olje nå enn den var på 1970-tallet.

- Lærdommen fra 1970-tallet er at du ikke vil at et energisjokk skal bli et pågående inflasjonsproblem, sier han.

Fakta om IMFs prognose for verdensøkonomien

Tabellen nedenfor viser IMFs anslag for BNP-vekst i prosent i 2026, med endringen i prosentpoeng fra januar-prognosen i parentes.

Verden: 3,1 (-0,2)

Høyinntektsland: 1,8 (0,0)

USA: 2,3 (-0,1)

Eurosonen: 1,1 (-0,2)

Tyskland: 0,8 (-0,3)

Frankrike: 0,9 (-0,1)

Italia: 0,5 (-0,2)

Spania: 2,1 (-0,2)

Japan: 0,7 (0,0)

Storbritannia: 0,8 (-0,5)

Canada: 1,5 (-0,1)

Lavinntektsland og økonomier under utvikling: 3,9 (-0,3)

Kina: 4,4 (-0,1)

India: 6,5 (+0,1)

Russland: 1,1 (+0,3)

Latin-Amerika og Karibia: 2,3 (+0,1)

Brasil: 1,9 (+0,3)

Mexico: 1,6 (+0,1)

Midtøsten og Sentral-Asia: 1,9 (-2,0)

Afrika sør for Sahara: 4,3 (-0,3)

Sør-Afrika: 1,0 (-0,4)

Global inflasjonsrate: 4,4 (+0,6)

Kilde: AFP via IMF

Rammes hardere

Selv om justeringene IMF har gjort siden januar for prognosene for global vekst og inflasjon framstår beskjedne, advarer fondet om at Midtøsten og mer sårbare økonomier rammes hardere.

- Virkningen på framvoksende økonomier, og de under utvikling, vil være nesten dobbel så stor som på mer fremskredne økonomier, heter det fra IMF.

Gourinchas sier at høyere priser på energi og gjødsel kan føre til en økning i matprisene, noe som hovedsakelig vil ramme lavinntektsland som også importerer energi.

Vekstprognosene for Midtøsten og Sentral-Asia har blitt redusert med omtrent halvparten - til 1,9 prosent.