Herold

Saken om brødrene Leif Arild og Jan Tore Hovlands ønske om å erstatte en falleferdig sjøbu med en nesten identisk ny, er en skamplett når det hjelder saksbehandling.

Drøyt to år og to måneder etter at søknaden ble sendt til Eigersund kommune, har Statsforvalteren satt endelig punktum – med et nei. Dette er ikke bare en kamp om 14 ekstra kvadratmeter, det er et grotesk eksempel på regelrytteri og et unødvendig byråkrati som stjeler tid og ressurser fra både innbyggere og samfunn.

Vi forstår at lover og regler skal følges, men denne saken burde ha vært løst langt tidligere på en bedre og mer forståelig måte.

Søknaden fra brødrene Hovland, som ønsket å erstatte familiens sjøbu fra 1939 – en bu som «snart faller av seg selv og derved vil skade nabobygget» – med en ny, litt større (84 i stedet for 70 kvm) og litt sideforskjøvet, ble sendt i september 2023. Den skulle kun brukes til å oppbevare fiskeredskaper og båt, ikke som fritidsbolig.

Som søker, uttrykker Jan Tore Hovland at de hadde forventet en «treukerssak» og reagerer på det enorme byråkratiet. Selv etter at naustet ble revet etter kommunal tillatelse fordi det utgjorde en fare, har svaret latt vente på seg.

Brødrenes frustrasjon er til å ta og føle på: – Vi må jo bare akseptere dette, men jeg føler at vi har blitt fryktelig dårlig behandlet av både kommune og statsforvalter. De har vært fryktelig vanskelige fra dag én, sier Leif Arild Hovland. Han påpeker det absurde: – Jeg kan ikke se hvem vi ødelegger for med 14–15 ekstra kvadratmeter på denne sjøbua.

Han legger til: – Jeg mener jo at vi blir overkjørt, og jeg føler meg provosert og dårlig behandlet.

Jan Tore Hovland reagerer på at en så enkel sak har blitt så vanskelig, tross enstemmighet i det lokale plantekniske utvalget: – Man blir gjerne oppfordret til å engasjere seg politisk, men litt for ofte blir det lokale selvstyret overkjørt, er min oppfatning. Av og til er vi bare et «skinnutvalg», sier han.

Søknaden møtte motbør fra kommunedirektør, fylkeskommune og Statsforvalteren.

Brødrene Hovland ønsker kun å erstatte en forfallen sjøbu, ikke oppføre ny bebyggelse. Hovland-brødrene mener at den nye bua ville «harmonisere bedre i størrelse og volum med omkringliggende bygninger», da et mindre naust ville skille seg ut, den ville bli langt mer anvendelig til fiske og gjøre det mulig å oppbevare båt innvendig høst- og vinterstid, den falleferdige bua utgjorde en fare både for folk og for omkringliggende bygninger. Brødrene har kunnet vise til nålevende personer og relativt bra bildemateriale for å bevise eksisterende brygge, selv om Statsforvalteren har brukt «bevismateriale» fra Google Streetview i saksgangen.

Byggesaksleder Tina Tønnessen i Eigersund kommune erkjenner lang saksbehandling, men forklarer at det skyldes at tiltaket «ikke er i samsvar med reguleringsplanen» og krever dispensasjon. Hun påpeker at nyere kommunedelplan setter grenser for størrelse og forbyr nye bygninger og brygger.

Statsforvalteren i Vestland la avgjørende vekt på hensynet til «den helhetlige planleggingen i strandsonen». Konklusjonen var at dispensasjon fra nye planer, mens planprosess er på gang, ville være «svært uheldig for planen som styringsdokument». Videre vil en utvidet bu «privatisere strandsonen ytterligere».

Politikerne i planteknisk utvalg i Eigersund har tvert imot vært positive, innvilget fire dispensasjoner enstemmig, og forsøkt å kjempe saken gjennom.

Utvalgsleder Morten Øglend kom med et hjertesukk: – Det er nesten ubegripelig at det skal kunne bli så mange runder, og så mye papir, ut av en sak som dette. Det nærmer seg to år siden søknaden ble sendt, bemerket Øglend.

– Hva koster ikke dette samfunnet, i tillegg til brødrene Hovland? spør Pete Seglem, som har bistått brødrene. Han kaller det «graverende» at en sak om å erstatte en enkel sjøbu er blitt så tungvint.

Denne saken er et hån mot det lokale selvstyret og et overflødig bevis på at byråkrati kan kvele sunn fornuft og lokal tilrettelegging. Punktum er satt, men bitterheten over regelrytteriet og tapt tid vil henge ved Eigersund i lang tid. Brødrene må nå søke om å bygge en sjøbu med samme dimensjoner og plassering som den gamle.