Jeg kan knapt bevege meg før noen skal fortelle hva jeg vet og ikke vet om skole og barnehage
Plus
Jeg kan knapt bevege meg før noen skal fortelle hva jeg vet og ikke vet om skole og barnehage.
SOME og aviser er fulle av kommentarer. Med ganske ulik kvalitet. Noen gode refleksjoner, men også en rekke påstander med manglende faktagrunnlag.
At skole engasjerer, er bra. Skulle ønske at engasjementet strakk seg utover nedleggelser.
I Porsgrunn er rundt 30% av pultene uten elever. Og det er ingen bedring i sikte. Tvert imot. I 2035 vil halvparten av pultene stå tomme. Det er fryktelig mye penger til ingenting. Og, siden staten gir tilskudd pr elev vil også inntektene fortsette å krympe. Færre lærere og annet personale. Greit!
Men, kan noen forklare logikken i å opprettholde alle bygg og kvadratmetere til en kjempekostnad – for ingenting?
I tillegg har vi en stat og et Storting som i tillegg til tilskuddet sender med lover, forskrifter, rammer og forventninger så detaljert at styringsevne lokalt er minimal.
Jeg er riktignok bare politiker, men det regnestykket ser til og med jeg at ikke går opp. Det hjelper heller ikke at mens barnetallet går ned vokser antall eldre over 67 til det dobbelte i samme periode.
Kommunen «omsetter» for (2024) 2,6 mrd. Av dette er HSOS 1,23 mrd og BUK 1 mrd. I snart to år har man arbeidet med skolestrukturen internt og laget fakta- og beslutningsgrunnlag.
Helt ærlig er jeg ikke altfor imponert. For mye sammensurium av alt, men nok fakta punkter til å se handlingsrommet.
Noen har fått det for seg at administrasjonens anbefalinger setter grensene for hva politikerne kan diskutere eller vedta. Sludder og vås. Politikerne har bedt om å se på hele strukturen. Da er hele strukturen en del av diskusjonen, og ingen er «fritatt» før vedtak er gjort.
Det heter seg at politikk er det muliges kunst. Eller som Churchill sa det: En kamel er en hest som har vært til politisk behandling. Og, i vanskelige saker, med mange kryssende hensyn, vil vedtaket preges av det.
I debatten har samfunnsøkonomi stadig vært brukt i argumentasjonen. I den sammenheng kan det være nyttig å påpeke fire fakta som synes glemt:
Brukerne mister ikke sitt tilbud. Det flyttes.
Nytteverdi regnes med alternativ bruk av kronene. I vårt eksempel bygninger fremfor personell.
Vi kan ikke bruke de samfunnsøkonomiske verdiene til f.eks. å betale lønninger eller kjøpe vedlikehold.
Også det tapende forslaget har sine samfunnsøkonomiske sider.
F.eks. er det ikke gitt at det er lønnsomt å avvikle det meste av kulturtilbud og frivillighetsstøtte slik et forslag om bruk av midler fra «ikke lovpålagte oppgaver» innebærer. Eller om en vesentlig økning av eiendomsskatten ikke påvirker popularitet og kjøpekraft.
Det er ingen som går inn i politisk virksomhet for å legge ned skoler og barnehager. Tvert i mot ønsker man å påvirke og utvikle slik at det ikke blir nødvendig. Men, noen ganger får man virkeligheten « i trynet» og da er man valgt også for å ta nødvendige, og kanskje upopulære, avgjørelser.
Som jeg sa det i Bystyret: Det er som å sluke struts…..motfjærs. Men, det er bedre enn å gjøre som strutsen, å stikke hodet i sanden og håpe på at det går over.
Nå gjenstår å få fakta som bekrefter at valgt løsning gir de økonomiske effektene som er forespeilet.
Hvis ikke, er det tid til å dra hardt i nødbremsen!
Petter Ellefsen, Bystyrerepresentant Høyre