Åpner dørene til vevstua: – Et viktig samlingspunkt på Tomter
Plus
I det gamle stasjonsbygget på Tomter holder Tomter Vevstue åpent hus. I tillegg til å holde åpent på tirsdagskvelder, holder de åpent på lørdager to-tre ganger om våren. Her møtes tradisjon, håndverk og fellesskap, og nå håper de på flere unge deltakere.
For mange i lokalmiljøet er Tomter Vevstue en viktig møteplass. Vevstua er en lokal forening under bygdekvinnelaget, og har røtter flere tiår tilbake i tid.
– Jeg begynte for over 20 år siden, forteller Helga Kristoffersen, som er med i styret til vevstua.
– Selve vevstua er enda eldre enn det, forklarer hun.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
Gjennom årene har vevstua hatt tilhold flere steder, på gamle skoler, i murhuset ved stasjonen og i kjelleren på Brannkassegården. Nå har de funnet et nytt hjem i det gamle stasjonsbygget på Tomter, et lyst og etterlengtet lokale etter mange år i en kjeller.
Vevstua holder faste åpningstider hver tirsdag kveld mellom klokken 18 og 20, hvor alle er velkomne innom. I tillegg har de i komiteen tilgang til lokalet når de ønsker i uka.
– Det er et veldig viktig samlingspunkt i lokalmiljøet. Det er så hyggelig å være her, og det er vi helt samstemte om, sier Helga.
Åpne dager arrangeres flere ganger i året, gjerne 5-6 ganger, med ekstra aktivitet før jul og utover våren.
Mer enn bare veving
Foreningen handler ikke bare om håndverk, men også om fellesskap, tradisjon og trivsel.
– Det sosiale er minst like viktig som selve vevingen, sier Helga.
– Det er terapeutisk. Man senker skuldrene, og hvis man er litt lei seg, så går det over, forteller hun.
Hun forteller at interessen for veving har ligget i bakhodet siden hun var ung.
– Jeg hadde alltid lyst til å veve, men fikk ikke muligheten før jeg flyttet hit. Da det kom kurs på Tomter, tenkte jeg: Dette vil jeg prøve, forklarer Helga.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
Vevstua jobber aktivt med å holde gamle teknikker i hevd, og henter inspirasjon fra tradisjonelle mønstre, ofte med røtter i svensk vevetradisjon. Medlemmene har også deltatt på vevmesser i Sverige gjennom mange år.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
Samtidig er det en moderne side ved miljøet. Sosiale medier og vevgrupper på Facebook har ført til økt interesse blant yngre.
– Vi trenger flere unge. Det er viktig for oss å føre tradisjonene videre, sier Helga.
I april arrangerer vevstua kurs for nybegynnere, hvor deltakerne får lære grunnleggende teknikker.
Krever tid men gir mye tilbake
Hvordan vever man egentlig?
Ifølge Helga er det forarbeidet som tar mest tid.
– Å sette opp veven er jobben. Når det er gjort, så vever man egentlig bare, smiler hun.
Prosessen starter med å velge eller tegne et mønster. Deretter lages renningen, trådene som spennes opp i veven. Garnet tres gjennom hovler og settes i riktig rekkefølge før selve vevingen kan begynne.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
– Det er mye arbeid med å tre opp alt riktig. Men når man først er i gang, går det av seg selv, forklarer Helga.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
Med en vev kan man lage alt fra det praktiske til det dekorative: pledd, gardiner, puter, vesker og møbelstoffer. Materialene varierer fra bomull og lin til ull.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
Vevstua samarbeider også om prosjekter og lærer av hverandre underveis.
– Vi gjør feil av og til, men vi klarer å rette det opp. Det er en del av læringen, ler Helga.
(*Artikkelen fortsetter etter bildet.*)
Fremover håper vevstua å vokse videre, både i antall medlemmer og aktivitet.
– Alle som har lyst kan komme hit og prøve. Du trenger ikke kunne noe fra før, og bare du ser noen er inne kan du stikke innom, du trenger ikke vente til en åpen dag heller, avslutter Helga.