Feil medisin for kommune-Norge
Det er lett å være enig med fylkeslederen I Akershus unge venstre om en ting: kommuneøkonomien er presset.
Men forslaget om å legge ned fylkeskommunen og slå sammen kommuner er ikke en løsning, det er en forenkling som kan gjøre problemer større.
Legges ned
For det første overser fylkeslederen hva som faktisk skjer i Norge akkurat nå. Allerede i dag, innenfor dagens system, ser vi hvor krevende det er å opprettholde tilbud i hele landet. Over 70 skoler har vært foreslått lagt ned som følge av presset økonomi. Samtidig ser vi konkrete konsekvenser av sentralisering: elever i Innlandet må pendle opptil tre timer daglig etter skolenedleggelser. Hvis fylkeskommunen fjernes, og flere beslutninger flyttes enda lenger unna lokalsamfunnene, er det vanskelig å se hvordan dette ikke vil forsterkes.
Jeg vil nok fjerne kommunen din
Det samme gjelder kollektivtransporten. Fylkeskommunene har ansvar for busser og ferjer og allerede nå kuttes tilbud. Flere fylker har redusert rutetilbudet med rundt 10 prosent, og enkelte steder planlegges enda større kutt og økte billettpriser. Kostnadene har økt kraftig de siste årene, med over 4 milliarder kroner i økt finansieringsbehov. Hvis ansvaret flyttes til staten eller store kommuner, er det en reell risiko for at mindre lønnsomme ruter i distriktene blir prioritert bort enda raskere.
Prioriteringer
Dette viser jo noe viktig, og det er at utfordringen handler ikke først og fremst om struktur, men om prioriteringer og ressurser. Å tegne nye grenser på kartet fjerner ikke behovet for skole, transport og tjenester det avgjør bare hvem som må ta kuttene.
Fylkeslederen antar også at større enheter gir bedre demokrati og mer effektiv drift. Men erfaringene vi ser i dag peker i motsatt retning: når tjenester sentraliseres, øker avstanden mellom folk og beslutninger. Dette kommer jeg alltid til å stå for, fordi det er akkurat det som funker. Det blir vanskeligere å fange opp lokale behov, og konsekvensene rammer ofte de samme områdene små steder og distrikter.
Nær folk
Her ligger kjernen i uenigheten. Norge fungerer best når makt og tjenester ligger nær folk. Det handler ikke om å bevare systemer for systemenes skyld, men om å sikre at en elev i distriktene faktisk har en skole å gå til, og at folk har et reelt transporttilbud i hverdagen.
Ja, kommune-Norge må endres. Men hvis svaret er mer sentralisering, risikerer vi å løse ett problem ved å skape flere nye. Spørsmålet er jo ikke bare hvordan vi kan effektivisere, men hvem som betaler prisen når vi gjør det.