Herold

KrF kjemper for tida hardt for at de kristne verdiene, den kristne kulturarven, etikken og moralen, må få større plass i vårt samfunn. Mon det, fru Blom. La meg bare se på litt av det kristendommen har bidratt med i så henseende:

Det helt grunnleggende i kristendommen, er troen på at et dødt menneske kan stå opp fra de døde. Hva i alle dager skal vi med slike tanker og ideer i vår kulturarv? Det er aldri bevist, og det har aldri skjedd siden.

I kristendommen tror man på ånder, særlig onde ånder, og disse kan drives ut av mennesket ved hjelp av kors og bønn. Er dette noe å bygge vår etikk på?

Og apropos ånder: I kristendommen tror man på jomfrufødsler, og at en kvinne kan bli befruktet av en ånd. Hvor hadde dette ført oss, dersom vi skulle la denne teorien være førende for våre verdier?

I trosbekjennelsen står det: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige ...» Kulturarv? Og er man allmektig, så kan man selvsagt heller ikke ha andre guder enden kristne. Moral?

I misjonsbefalingen får kristenfolket beskjed om å gå ut å gjør all verdens folk Jesus sine disipler. Etikk?

I Norge ble kristendommen, fredens og kjærlighetens religion, innført med sverdet i hånd. Mest sannsynlig ble mange hundre drept i denne forbindelse. Kulturarv?

De feiende, flotte korstogene, på 1100-tallet, tok livet av ca. 2 millioner mennesker. Etikk?

På 15-og 1600-tallet ble ca. 300 norske kvinner brent på bålet, i kristendommens navn. Kulturarv?

I kristendommen skal kvinnene være mannen underdanig, og det er forbudt for kvinner å tale i forsamlinger. Kristenfolket kjempet hardt i årtier, enn si århundreder, mot kvinnelige prester. Kulturarv?

Er du en synder, og ikke får din tilgivelse, ja, så sier kjærlighetens religion at du havner i helvete, til evig ild og pine. Kulturarv?

I den kristne barneoppdragelsen har det vært tukt, tvang og fysisk straff som har vært de førende metoder, i hundrevis av år. Med andre ord: La de små barn komme til meg, for å bli tuktet. Kulturarv?

Homofile og lesbiske har i årtier vært sett på som syndere, som ingenting har å gjøre i kirken. Og selvsagt har kirken i årevis sloss med nebb og klør mot likekjønnede ekteskap. Seinest i år har kampen mot regnbueflagget stått øverst hos KrF.

Lista er dessverre uendelig mye lengre. Uendelig ...

Så vil nok mange spørre seg: Ser jeg ikke alt det gode kirka har gjort med tanke på utdanning, med støtte til de fattige og undertrykte, som et sted for trøst og tilgivelse? Jo visst, ser jeg det, og til det har jeg to kommentarer:

Slik jeg vurderer det, så har kristendommens grusomheter, overtro, drap, undertrykkelse og fordømmelse ført til mye mere elendighet i vårt samfunn, enn de «gode tingene» de kristne har gjort, og da tenker jeg først og fremst på den institusjonaliserte delen av kristendommen, og ikke på alle de enkeltroende som har levd etter nestekjærlighetens budskap. For meg er det en selvfølge at kristendommens uhyrligheter trumfer alt det den måtte stå for av godhet og barmhjertighet.

De fleste av de «gode ideene og tankene» som kirka har stått for, kan ikke kirka ta eneretten på, fordi de fleste av disse tankene mer eller mindre er universelle, og har vært tenkt av filosofer og andre tenkere, lenge før kristendommen ble lansert av noen mennesker for 2000 år siden. Og selvsagt må man heller ikke være en kristen for å utøve «gode gjerninger» blant våre medmennesker. Heldigvis finnes det godt med humanitære, ikke-kristne organisasjoner man kan engasjere seg i.

Kanskje det nærmeste vi kommer en påvirkning av vår kulturarv fra kirkas side, er det underet som skjedde, da Jesus gjorde vann til vin. Alkoholens plass i vårt samfunn står fremdeles særdeles sterkt.