Herold

Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten fungerer allerede som én region. Folk bor ett sted, jobber et annet, handler et tredje og bruker tjenester på tvers av kommunegrensene hver eneste dag. Likevel holder man fast ved en kommunestruktur som hører fortiden til. Det er verken effektivt, framtidsrettet eller særlig klokt.

Tiden er moden for å samle Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten i én felles Toten-kommune.

Dette handler ikke først og fremst om kart og kommunegrenser. Det handler om kvaliteten på tjenestene, evnen til å rekruttere fagfolk og kraften til å utvikle regionen videre. I årene som kommer vil kommunene møte større press på økonomien, flere eldre, knapphet på arbeidskraft og økende behov for spesialiserte tjenester. Da er det dårlig politikk å holde fast ved tre parallelle kommuneapparater når man kunne bygget ett sterkere.

I dag brukes ressurser på tre administrasjoner, tre politiske systemer og mye unødvendig dobbeltarbeid. Det er penger som heller burde gått til eldreomsorg, skole, psykisk helse, barnevern og beredskap. En sammenslåing vil ikke løse alt, men den vil gi bedre mulighet til å bruke pengene på innbyggerne i stedet for på systemene.

En større kommune vil også stå sterkere utad. Når staten prioriterer samferdsel, næringsutvikling og offentlige arbeidsplasser, teller størrelse og tyngde. En samlet kommune vil ha større gjennomslag enn tre kommuner som hver for seg prøver å bli hørt. Det burde være åpenbart at man står sterkere sammen enn hver for seg.

Motargumentet er ofte lokal identitet. Det er et forståelig argument, men også et svakt ett. Lokal identitet forsvinner ikke fordi om kommunegrenser endres. Folk slutter ikke å være fra Lena, Raufoss, Kapp eller Gjøvik fordi kommunen får et nytt navn og en ny struktur. Tilhørighet sitter i stedene, historien og menneskene, ikke i antall rådhus.

Den virkelige frykten handler om sentralisering. Den må tas på alvor. Men svaret på den frykten er ikke å bevare en utdatert struktur. Svaret er å bygge en ny kommune som sikrer lokal representasjon, desentraliserte tjenester og nærhet til innbyggerne. Det er fullt mulig, dersom viljen er der.

Det mest uansvarlige nå er å late som om dagens modell er god nok for framtiden. Den er ikke det. Man trenger sterkere fagmiljøer, tydeligere ledelse, bedre ressursbruk og større kraft i regional utvikling. Det får man lettere med én solid kommune enn med tre relativt svake.

Spørsmålet er derfor enkelt: Skal man organisere seg etter hvordan regionen faktisk fungerer, eller skal man fortsette å forsvare grenser som betyr mer for systemet enn for folk?

Jeg mener svaret er klart. Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten bør slås sammen. Ikke fordi det er enkelt, men fordi det er nødvendig.