Herold

– Dette er en eskalering.

– Vi starter en full blokade. Iran skal ikke få tjene penger på å selge olje til folk de liker, og ikke til folk de ikke liker, eller hva det nå blir til.

Slik uttalte USAs president Donald Trumps seg, på sitt lett upresise vis, til Fox News søndag.

Mandag kl. 16 norsk tid skal blokaden av Hormuzstredet etter planen igangsettes. Markedene reagerte med å sette opp oljeprisen kraftig. To timer før blokaden starter ligger den på 102 dollar.

Mandag morgen stiger Oslo Børs, fordi de oljetunge norske selskapene øker i verdi på nyheter som antyder svekket tilbud i oljemarkedet.

Trumps håp er at han ved å stenge iransk ferdsel ut av Hormuzstredet, vil presse landet tilbake til forhandlingsbordet og til å bli mer imøtekommende overfor amerikanske krav.

Et av de viktigste kravene er nettopp fri fly ut av stredet som er så viktig for verdens tilgang på olje og gass. Men for å gå med på dette har Iran stilt betingelser som USA ikke er villige til å akseptere.

De fleste analytikere som har uttalt seg spår at oljeprisene nå vil stige og holde seg høy lenger enn forventet før Trump søndag annonsert blokaden.

Iran har ingen planer om å akseptere en amerikansk blokade:

En talsperson for Irans militære har uttalt at Iran målrettet vil innføre en «permanent mekanisme» for å kontrollere Hormuzstredet etter de amerikanske truslene om blokade.

Havnene i Persiabukta skal være tilgjengelige for «enten alle eller ingen», og ingen havner verken der eller i Omanbukta vil være trygge hvis iranske havner settes i fare, uttaler han.

Diesel i været

– Det er gambling og eskalering. Det betyr null volumer gjennom Hormuzstredet, sier Helge André Martinsen, oljemarked-analytiker i DNB Carnegie.

– Det er en uke igjen av den opprinnelige avtaler om to uker. Men prisene i USA bare fortsetter å stige. Det er rart om de tror de skal løse dette på en dag, sier, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Nordea.

Blokaden kan også være en del av propagandaen for å bedre forhandlingsposisjonen, tror Saltvedt.

– Men hvordan skal amerikanerne håndheve dette? Iran vil vel forsøke å hindre andre skip i å komme ut, sier hun.

Oljeprisen som oftest refereres i mediene er Brent-indeksen, som ligger på rundt 102 dollar mandag ettermiddag. Men denne prisen gjelder langsiktige kjøp, og kontrakter lenger fram i tid.

For dem som må kjøpe oljeprodukter her og nå, er det de fysiske prisene som gjelder. Og de er mye høyere:

– Olje handles nå for 30 dollar over Brent, sier Martinsen.

– Hvor stor er forskjellen mellom Brent og de fysiske prisene vanligvis?

– Ubetydelig.

Som Nettavisen har omtalt tidligere er Europa mye mer avhengig av importere diesel enn bensin, og mye av diesel-eksporten kommer fra landene i Persiagulfen. Dette presser prisene kraftig opp og bidrar til at diesel nå er så mye dyrere enn bensin på norske bensinstasjoner.

Diesel handles her og nå for opp mot 160 dollar fatet, opplyser Martinsen.

I tillegg kommer valutakurser og transportkostnader som neppe bidrar til å senke kostnadene.

Det lover ikke godt for norske pumpepriser.

– Stanser Irans eksport

– Å stenge stredet helt vil få oljeprisene til å stige enda mer enn før og legge mer press på USA fra verdenssamfunnet, sier Jennifer Kavanagh, en analytiker ved tenketanken Defense Priorities, i Washington, til Financial Times.

Trump har sammenlignet Iran-situasjonen med Venezuela, men møter mye kritikk for det. Kavanagh er svært skeptisk:

– Sett at skipet tilhører en golfstat eller et er et fransk skip som skal ut og har betalt Iran en avgift for det. Hva skal USA gjøre da? Skal de ta et tankskip tilhørende en alliert i arrest? Eller hvis det er et kinesisk skip som har betalt avgiften – skal vi da ta et kinesisk skip i arrest? Og hva gjør kineserne da i så fall?

En blokade kan være et effektivt pressemiddel, tror derimot Dennis Ross, en amerikansk tidligere diplomat og Midtøsten-forhandler:

– Blokaden gir definitivt mer mening enn å okkupere Kharg-øya. Den stanser Irans eksport og inntekter, og er et mottiltak mot at de selv stenger stredet. Det kan hende de da angriper oljeinfrastruktur i golflandene, men dette øker presset mot Iran. Det kan også påvirke Kina til å presse Iran, skriver Ross på X.

Rammer Kina og India

Nordeas sjefanalytiker Thina Saltvedt er svært usikker på hvordan en blokade vil virke. Hun er spent på reaksjonene fra Kina også. Iran er en svært viktig leverandør av olje til Kina og India, som rammes direkte av en blokade.

– Det er jo ikke så mange skip som har gått gjennom stredet. Men noen iranske skip har gått til India og Kina. Så spørsmålet er, hvis USA begynner å stoppe laster til Kina, hva skjer da med USAs forhold til Kina?

Iran har økt sin eksport noe i løpet av de ukene krigen har vart, påpeker Saltvedt.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=87478

Normalt går det 20 millioner fat daglig ut av Persiabukta. Blokaden vil føre til at også det lille som har vært, om ting to millioner fat, primært iransk olje daglig, stopper helt opp, antar Martinsen:

– Det har en konsekvens i seg selv, Hvordan reagerer Iran? Får vi våpenhvilebrudd?

Det er to tankere som går ut nå gjennom en rute nær iransk fastland, påpeker Martinsen. Han tror en blokade kan fungere, men ikke så raskt som Trump gjør inntrykk av:

– Det er litt paradoksalt å velge et virkemiddel som det tar lang tid å få til å virke. Jeg tror de kan klare det, men det tar tid før dette er effektivt, trolig flere måneder. Men vi har dårlig tid.

Iran har ikke noe stort press på seg de neste to-fire ukene, mener Martinsen.

Populære videoer