Herold

Lønnsoppgjøret ble høyt, men mange vil oppleve dårligere kjøpekraft: Renta vil nemlig stige.

Nå er det klart: Lønnsoppgjøret i år går mot rundt 4,4 prosent, noe som er langt over inflasjonen.

Dermed blir det reallønnsvekst, som har vært det viktigste kravet.

Men sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB 1 Markets, har likevel en ganske nedslående melding til folk flest.

Det handler om hvor mye renter du må betale.

Kunne faktisk kreve enda mer

Oppgjøret i seg selv er helt på planken av hva som var forventet på forhånd:

– Det er så nært det folk og andre kunne vente seg, så det fullstendig nøytralt for renta, sier Andreassen til Nettavisen.

Ifølge sjeføkonomen var det to ting som dro i hver sin retning: Det ene handler om kronekursen, som har påvirket inntjeningen til bedriftene i noe negativ retning.

– Men LO mente de kunne få reallønnsvekst fordi bedriftene hadde råd til det. Det har de helt rett i, for det er sjelden at lønnstakerne har fått en mindre andel av verdiskapningen i industrien enn nå. De kunne krevd enda mer, men de tenker langsiktig, slik at det ikke slår ut i renta.

Venter at renta vil stige

Selv om lønnsoppgjøret i seg selv ikke vil føre til rentekutt, så forventer «alle» likevel at renta skal opp igjen fremover.

Potensielt to renteøkninger i år.

Da er vi tilbake der vi var før rentekuttene startet.

– Oppgjøret får i seg selv ingen betydning på rentene, men det viser at vi har en kostnadsvekst som er høyere enn det vi ønsker, sier Andreassen.

– Vi har ikke en vekst i produktiviteten som er høy nok til å gi en prisvekst på 2 prosent, når lønnsveksten er hele 4,4 prosent.

Resultatet er ganske enkelt prisvekst, som Norges Bank må bekjempe.

– Kostnadsveksten fører til at prisveksten blir høyere enn 2 prosent. Det Norges Bank da gjør, er å lene seg mot det. Ikke veldig hardt, men tilbake der vi var før rentekuttene, sier Andreassen.

Dermed øker styringsrenten fra 4 til 4,5 prosent innen utgangen av året.

Renta teller ikke i prisveksten

Det som er viktig å få med seg, er at lønnsoppgjøret tar utgangspunktet i prisveksten eller inflasjonen i samfunnet.

Men når man regner på det, teller man ikke med at høye renter gir høy pris på lån.

Så selv om de aller fleste vil oppleve å få betydelig mer i lønn, vil økte rentekostnader fremover spise opp mye av lønnsveksten.

– Får man økt kjøpekraft hvis det blir to rentehevinger i år?

Andreassen tar fram kalkulatoren, og regner på noen som har 3-ganger inntekten.

– Det kommer er an på hvem du er, men har du 3-ganger inntekt i lønn, så kommer du i nærheten av nullvekst. Har du høyere gjeld, kan du komme ut negativt.

Den vanlige øvre grensen for låneopptak er 5-ganger inntekt.

Bedre enn før rentekuttet

Han er derimot ikke med på noen svartmaling av situasjonen:

– Ser man tilbake på forrige gang renten var på 4,5 prosent, så har alle hatt en veldig bra reallønnsvekst, påpeker han.