Herold

NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor: «Vi trenger arbeidskraften i framtiden og må hindre utenforskap»

Plus
Kilde: Meråkerposten Author: Maria Weronica Økdal, Lokallagsleder, Utdanningsforbundet Meråker Published: 2026-04-12 14:49:59
NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor: «Vi trenger arbeidskraften i framtiden og må hindre utenforskap»

Kommunestyret skal mandag 13. april behandle en høringsuttalelse på kommunekommisjonens rapport. En offentlig utredning som har til hensikt å skape mindre nasjonal styring og større lokalt handlingsrom for kommunene i en presset kommuneøkonomi, samt løse utfordringene med befolkningsdemografien med flere eldre og mindre tilgang til arbeidskraft. Rapporten peker på at den største utfordringen med å skaffe arbeidskraft for at kommunene skal kunne yte velferdstjenesten til innbyggerne vil være i distriktskommuner. Som lokallagsleder i Utdanningsforbundet tilhørende hovedsammenslutningen Unio, sammen med sykepleierforbundet, fysioterapeutforbundet og ergoterapeutforbundet, har jeg et behov for å ytre noen meninger omkring denne høringsuttalelsen. Den påvirker nemlig alle innbyggere i kommunen fra vugge til grav.

Utfordringene med forslagene i rapporten er at de senker ambisjonsnivåene til å kunne løse disse utfordringene på en god måte. Rapportens forslag går ut på å fjerne lærernormen eller legge den på kommunenivå, fjerne kompetansekrav i helsesektoren og innlemme en del øremerkede tilskudd i rammetilskuddet som skal sikre at pengene går til de tiltenkte formål i oppvekst og helsesektor. Kommunekommisjonen mener dette skal gi kommunene bedre handlingsrom i å kunne utnytte budsjettet på en bedre måte, og at den nasjonale detaljstyringen har blitt for stor. Intensjonen og utfordringsbildet er det ikke noe feil med, men er virkelig løsningen på befolkningsdemografien å senke ambisjonsnivået for de velferdstjenestene som skal sikre kompetanse og robusthet til å løse utfordringene løsningen?

Hva betyr det å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet for distriktskommuner?

Rapporten peker på at pengene som er avsatt til øremerkede tilskudd ikke vil forsvinne, men skal innlemmes i rammetilskuddet. Slik rammetilskuddet er bygd opp i dag gis dette som et innbyggertilskudd pr. innbygger og har noen utgiftsutjevninger for å kompensere for små og stordriftsfordeler. Rapporten nevner i en bisetning at noen kommuner vil komme dårligere ut økonomisk med en slik omfordeling. Og siden det er innbyggertall som legges til grunn, vil distriktskommunene få mindre av disse kronene med mindre det skjer en revolusjon av utgiftsutjevningen.

Virkningen av å fjerne lærernorm vil være færre lærere, større klasser, mindre oppfølgning og et dårligere opplæringstilbud. Den langsiktige utfordringen med denne løsningen vil være at vi har enda færre til å løse utfordringsbildet med befolkningsdemografien. Skal vi løse utfordringene med befolkningsdemografien trenger vi å skape robust arbeidskraft til å ivareta de oppgavene kommunen kommer til å ha i fremtiden. Vi trenger arbeidskraften i framtiden og må hindre utenforskap.

Kompetansekravene som er forslått fjernet for kommunen i helsesektoren er lege, sykepleier, jordmor, psykolog, helsesykepleier og ergoterapeuter. Siden det er distriktskommunene som vil få den største mangel på kompetent arbeidskraft vil en slike lovendringer først ramme tjenestene i Distrikts-Norge. Meråker kommune har allerede erfart ved utlysninger av stillinger at det er vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft til arbeidsoppgavene, og siden øremerkede tilskudd til kompetanseheving er foreslått innlemmet i rammebudsjettet, åpner slike lovendringer for at distriktskommunene vil stå uten denne kvalifiserte arbeidskraften og velge økonomiske billigere løsninger uten kompetanse.

Ingen av disse forslagene ser ut til å skape en robusthet for å løse utfordringene Kommune-Norge vil stå ovenfor i fremtiden.

Det er derfor med stor forundring at KS som kommunenes arbeidsgiverorganisasjon har sendt ut et høringssvar til kommunene hvor forslagene lovprises og innstilling til lokalpolitiker om å stille seg bak. Kommunepolitikken skal styres lokalt og ikke av KS sentralt. Lokalpolitikere har selv sine nasjonale politiske partier som de kan bruke for at den nasjonale detaljstyringen skal balanseres. At løsningen skal være å gå på velferdstjenestene som skal hindre store forskjeller i Kommune-Norge, har ingen samfunnsøkonomisk virkning i lengden.

🏷️ Extracted Entities (5)

KS (entity) Kommune-Norge (organization) Distrikts-Norge (entity) Unio (entity) Utdanningsforbundet (entity)