Herold

I en artikkel i bygg.no går konsernsjef Conrad Lehne Drangsland i byggevaregiganten Byggma ut mot vårt krav om forskuttering av sykepenger.

Han kan gjerne være uenig med oss og argumentere for sitt syn. Men det blir ufint når en tilsynelatende seriøs arbeidsgiver med en solid økonomi i ryggen fnyser av arbeidsfolks krav om å bli behandla på en verdig måte når de blir syke. Ikke bare det, han velger også å uttale seg på vegne av andre – arbeiderne. Han sier – «Arbeiderne ønsker heller ikke at arbeidsgiveren deres skal bebreides med dette, streikeviljen er lav. Hvorfor skal arbeidere i bedrifter som allerede forskutterer streike for noe de allerede har?» spør Drangsland.

Svaret er enkelt. Når vi vil utvikle arbeidslivet gjennom tariffoppgjøret, tenker vi ikke bare på hva flertallet har, vi tenker hvordan det kan bli en rettighet for alle. Også for mindretallet som ikke har denne fordelen. Vi vet at tillit og trygghet er viktig for arbeidsfolk og et godt samfunn. Tillit bygges ved at vi står opp for hverandre. Trygghet får vi når vi vet at vi kan betale husleie, lån og mat, også når vi blir syke. Derfor må vi noen ganger løfte i flokk og derfor er streikeviljen stor hos oss, også hos de som har denne fordelen fra før. Det viser blant annet de 17 400 underskriftene til støtte for forskuttering av sykepenger som kom inn på to uker.

Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland i byggevaregiganten Byggma er en privilegert mann. Med en skattbar inntekt på nesten 3 millioner i fjor, kan Drangsland være helt trygg på at selv om han skulle bli syk klarer han seg nok fint økonomisk. Han kan være trygg på at selv om Nav skulle bruke lang tid på å behandle sykepengesøknaden hans har han fortsatt nok penger på bok til å betale regningene sine i tide. Til å fortsette å sende barna sine på fritidsaktiviteter. Nok til å fylle tanken på bilen, og nok til å handle inn både brød, melk, pålegg og middag.

Sånn er det ikke for hundretusenvis av norske arbeidsfolk. De risikerer å vente uker eller måneder på sykepenger fra Nav. Derfor reagerer vi når Drangsland avviser sine egne ansattes krav om å bli rettferdig behandlet om de blir syke. Etter at vårt krav om forskuttering av sykepenger er blitt kjent, har en lang rekke arbeidsfolk stått fram i media og forklart konsekvensene av å måtte gå uker eller måneder helt uten inntekt. Vi har kunnet lese om stillasmontør Frode Ellingsen i Bergen som måtte låne penger av kollegaer for å klare seg tre måneder uten lønn mens han ventet på at Nav skulle behandle sykepengesøknaden hans.

Vi har lest om flyplassarbeider Inger Kristin Byberg i Stavanger som måtte leve på mannens lønn mens hun ventet i månedsvis på Nav. Industriarbeider Nils Vidar Johanssen på Sørlandet fortalte at hadde det ikke vært for at han hadde nok sparepenger ville jula i fjor måttet avlyses. Han ble sykemeldt i oktober, men fikk ikke sykepenger før i januar.Fabrikkarbeider Trond ErikHolme på Hadeland måtte stå med lua i hånda og pent be arbeidsgiver om et lån da han fikk nerveskader i foten og risikerte å stå på bar bakke. Og denne uka forteller vekter Turid Fagereng i Mosjøen om hvordan hun ble enda sykere av å konstant urolige seg for økonomien sin og aldri vite når eller om sykepengene kommer inn på konto.

Disse stolte arbeidsfolkene vil aldri i livet oppnå engang en ørliten brøkdel av den økonomiske tryggheten Conrad Lehne Drangsland har. Men de kan få forutsigbarhet og trygghet til å vite at de har penger på konto til å betale regningene sine i tide om Fellesforbundet får kjempet gjennom kravet om forskuttering av sykepenger.