Herold

Det er bra med engasjement rundt Glasslåven og Randsfjordmuseet. Lars Velsand er tydelig bekymret for Randsfjordmuseets ve og vel om det skulle bli en konsolidering med Glasslåven, noe han klart gir uttrykk for i leserbrevet i Hadeland 7 april.

For det første: Det pågår ingen «redningsaksjon» for Glasslåven kunstsenter. Glasslåven klarer seg nå på det tiende året uten noe form for offentlig driftsstøtte. Vi opplever imidlertid som alle kulturinstitusjoner tøffe tider etter covid. På samme måte vet vi at museet også står i en krevende situasjon når det gjelder publikumstilstrømning og utvikling. Dette er ikke unikt for våre institusjoner, men en del av et større bilde.

Vi tar dette på alvor. Realiteten er også at kulturlivet i Gran over tid har hatt svake rammevilkår. Det må vi forholde oss til. Derfor vurderer vi samarbeid som kan styrke – ikke svekke – de kulturarenaene som finnes.

Initiativet til å se på et tettere samarbeid mellom Glasslåven og museet springer nettopp ut av dette. Ambisjonen er ikke å «innlemme» eller viske ut identiteter, men å utforske om vi sammen kan skape noe nytt og sterkere: et samlingssted der kunst og kulturhistorie møtes, utfyller hverandre og samtidig består som tydelige faglige enheter.

Så langt vi kjenner til, finnes det ikke en tilsvarende modell andre steder i Norge. Med en sterk aktør som Kistefos i regionen, mener vi det er viktig å forsøke å utvikle et tilbud som er annerledes – og som kan tiltrekke både et større lokalt publikum og flere tilreisende.

Det er viktig å understreke at ingen endelig beslutning er tatt, verken i museets styre eller i Glasslåvens styre. Dersom det viser seg å ikke være faglig og økonomisk grunnlag for et samarbeid, blir det ikke noe av. Ferdig snakka.

Når det gjelder den årlige budsjettsøknaden til Kulturdirektoratet, er det riktig at den i avsnittet for «fremtidige mål» skisserer nettopp det – fremtidige mål. Men en søknad er nettopp det – en mulighetsbeskrivelse, ikke et vedtak. Videre arbeid forutsetter grundige vurderinger, inkludert drift, finansiering og konsekvenser for museets og Glasslåvens virksomhet.

Av Velsands motstand mot en konsolidering innser jeg at det er en jobb å gjøre å skape forståelse for at en sammenslåing faktisk styrker Randsfjordmuseet. Noe jeg er overbevist om. Randsfjordmuseet (eller Hadelandsdelen av det) er den store og sterke i relasjonen, og vil overta et fortsatt velholdt, økonomisk og unikt bygg med lave vedlikeholdskostnader, noe som vel ikke kan sies å være tilfelle med museets øvrige bygningsmasse. Som tidligere politiker er Velsand også godt kjent med at å bevare det man har krever utvikling. Og det igjen krever vilje til å utforske nye løsninger – ikke bare å holde fast i det bestående.

For oss handler dette om å gi kulturlivet på Hadeland et løft. I lys av en mulig fremtidig omorganisering av museumsstrukturen etter fylkesendringene, vil det være avgjørende å bygge sterke, bærekraftige fagmiljøer lokalt. Vi inviterer derfor til en videre diskusjon med et felles mål om å styrke, ikke svekke, kulturlivet i regionen.