Herold

Hvis målet er at flere elever skal oppleve mestring, trivsel og læring, finnes det én løsning som faktisk virker.

La oss førsthåndtere elefanten i rommet: Når private skoler snakker om «mangfold», snakker de ikke om fellesskap.

De snakker omet system der elever fordeles på ulike skoler, med ulike forutsetninger basert på foreldrenes lommebok.

Det mener vi svekker det offentlige tilbudet og fellesskolen som andre land ser opp til.

Et mer mangfoldig tilbud er ett av argumentene som har blitt fremma. Et annet argument, fra privatskolen Akademiet, fokuserer i tillegg på valgfrihet.

Drammen lekker for mange mennesker i 20- 30-årene: – Det har jo blitt et slags mysterium

Intensjonene er gode.Elever er forskjellige. Noen trenger noe annet enn hva «alle andre» får.

Mangfold er bra.Alt dette kan man være enig i. Men det er ikke der uenigheten ligger.

Uenigheten handler omhva som skjer med fellesskolen som helhet når flere elever, basert på foreldrenes lommebok, forsvinner ut av den.

Vi må akte oss mot svenske tilstander. Her er vi helt enige med Utdanningsforbundets varsko!

For – i motsetning til hva Akademiet vil vi skal tenke, så er ikke valget om privatskole nøytralt. Når elever og foreldre velger seg bort fra fellesskolen, endres elevsammensetninga. Ikke nødvendigvis dramatisk fra ett år til et annet, men over tid.

Ressurssterke foreldre, elevermed høy motivasjon og de som finner veien ut, samler seg noen steder. De som ikke gjør det, blir igjen i fellesskolen.

Kommunen vil stanse ny privatskole: – Kan gi ny debatt om skolenedleggelser

Det er ikke et moralsk poeng, det er en dramatisk negativ systemeffekt.

Akademiet viser tilgode resultater og fornøyde elever. Det er ikke vanskelig å tro på. Men det avgjørende spørsmålet er hvorfor.

Private skoler opererer med en annen elevsammensetning og en samla sett lavere kompleksitet i elevgruppa.

Som kjent betyr sosioøkonomisk bakgrunn mye for hvordan elever presterer på skolen. Da er det heller ikke overraskende at trivselen er høy og resultatene gode.

Økonomiargumentet deres er også for enkelt. At private skoler får rundt 85 prosent av tilskuddet per elev, kan høres effektivt ut. Men kostnadene i den offentlige skolen forsvinner ikke når elever flyttes ut. Skolebygg står der fortsatt. Andre driftsmidler likeså. De mest krevende oppgavene blir igjen.

Vil starte barne- og ungdomsskole med all undervisning på engelsk

Resultatet er at kommunen sitter med større ansvar og mindre handlingsrom.

Når Akademiet løfter fram relasjoner mellom lærer og elev, har de helt rett i at det er avgjørende. Men det er ikke noe som oppstår fordi en skole er privat. Det oppstår når lærere har tid og rammer til å gjøre jobben sin. Den offentlige skolen mangler ikke vilje til å se elevene, den mangler kapasitet til å gjøre det godt nok for alle.

Argumentet om aten internasjonal skole vil gjøre Drammen mer attraktiv, svarer heller ikke på hovedproblemet.

Utfordringa i skolener ikke at tilbudet er for lite variert. Utfordringa er at stadig flere elever trenger mer oppfølging, samtidig som ressursene blir strammere og elevgrunnlaget tynnere.

Dette er ikkeet spørsmål om enten offentlig eller privat skole, skriver Akademiet. Men det er nettopp det. Ressurser og politisk vilje er begrensede størrelser. Jo mer vi bygger opp parallelle tilbud, desto mindre kraft legger vi i fellesskolen. Du trenger ikke å dra lenger enn til Sverige for å se hvor ille resultatet kan bli.

Hvis målet er at flere elever skal oppleve mestring, trivsel og læring, finnes det én løsning som faktisk virker. Å styrke fellesskolen slik at den har tid, folk og ressurser til å følge opp alle elever.

Ikke bare dem som finner veien ut.

Andre saker fra dt.no

– Jeg så at dørvakten ikke hadde kontroll alene

Benedicte (34) slipper unna gigantbot: – Føler meg pissa på

Asbestplater fjernes rett ved barneskole: – Hold dere unna

Sveins undertekst bruk