Herold

I flere år har Frp sagt noe som egentlig burde være ren sunn fornuft: Flyktninger som blir bosatt i en kommune, bør ikke kunne flytte videre til en ny kommune før de er i stand til å forsørge seg selv.

Hvorfor mener vi det? Fordi bosetting skal handle om integrering, arbeid og deltagelse. Ikke om å flytte dit ytelsene er tilgjengelige, der det er høy innvandrerandel eller presset på kommunale tjenester allerede er for høyt.

Når flyktninger flytter videre uten jobb å gå til, skyves regningen over på nye kommuner og nye skattebetalere. Det gir økt press på sosialhjelp, kommunale tjenester og boligmarkedet, og det bidrar til opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder. Blir innvandringen for høy, ødelegger det for mulighetene til å få til god integrering.

Du skal selvsagt kunne flytte, men først når du kan stå på egne bein. Først når du er selvforsørgende.

Det er ikke urimelig. Tvert imot er det et helt grunnleggende krav i et samfunn som skal fungere.

Dette handler heller ikke om manglende medmenneskelighet. Det handler om å stille forventninger.

Integrering fungerer best når vi forventer at folk skal bli en del av samfunnet, lære språk, komme i arbeid og ta ansvar for eget liv. En politikk der man kan flytte videre på offentlige ytelser, bidrar til det motsatte.

I årevis har de andre partiene avvist dette. Senest 12. mars i år falt Frps forslag i Stortinget da kun Frps representanter stemte for det. Også i juni i fjor ble det samme forslaget stemt ned.

Likevel har Frp hatt rett hele tiden. For nå har regjeringen fått en juridisk rapport som slår fast at staten har et reelt og vidtrekkende handlingsrom for å skjerpe reguleringen av flyktningers sekundærflytting.

Regjeringen sier selv at rapporten viser stor frihet til å stramme inn. Det betyr at enda et av standardsvarene mot Frp faller bort.

Dette var altså ikke umulig. Det var ikke utenkelig. Og det var ikke i strid med menneskerettighetene.

Reels til alle saker

I november i fjor var jeg på Politisk Kvarter hos NRK, og Høyres Magnus Arnesen og statsråd Stenseng fra Ap kritiserte mitt forslag da de mente det var i strid med menneskerettighetene.

Nei, det er ingen menneskerett å flytte til Bærum, Lillestrøm, Ski eller til andre pressområder, på skattebetalernes regning.

Norge skal hjelpe mennesker på flukt, men da primært i deres nærområder. Vi kan ikke føre en politikk som gjør at kommuner med store integreringsutfordringer, press på boliger og økende sosialutgifter bare skal ta regningen om og om igjen.

Det er dårlig politikk for kommunene. Det er dårlig politikk for integreringen. Og det er dårlig politikk for Norge.

Flyktninger bør bo i kommunen de er bosatt i til de er integrert og selvforsørgende. Det er rettferdig. Det er ansvarlig. Og det vil gi bedre integrering.

Samtidig må vi tørre å si det større bildet høyt: Den totale innvandringen til Norge må kraftig ned.

Vi kan ikke fortsette å ta imot flere enn vi klarer å integrere. Vi kan ikke fortsette å late som om kapasiteten i kommunene er ubegrenset. Og vi kan ikke fortsette å sende regningen til skattebetalerne og kalle det god politikk.

Det er på tide å åpne øynene og innse at dagens innvandrings- og integreringspolitikk er feilet, og ta konsekvensene av det ved å stramme kraftig inn.

Går det virkelig så dårlig med integreringen som mediene vil ha det til?

Vi må tenke langsiktig, ikke bare godt ment

Vi må bli mer humane

Bosetting av flyktninger: Asker kan ikke vende ryggen til

Ansvarlig stemning er ikke «dårlig stemning»

Høyre drar i flyktningbremsen

Hvor mange flyktninger skal Asker og Bærum ta?