Herold

Han spilte og bukket. Publikum klappet. Men hva var dette for noe?

Arnstein bio

Gutten er i tenårene. Moren dør. Faren er alkoholisert og sjelden å se.

Tenåringen tar over omsorgen for to yngre brødre i 4-5-årsalderen. Og en lillesøster, som dør når hun er ett år.

Brutalt så det holder. Hvordan påvirker dette en familieforsørgende 17-åring?

Noen ser ham. Gir hjelp.

Noen hører ham, og oppfatter begavelsen.

Men dette er oppveksten og bakgrunnen. Inkludert at faren siden småbarnsalderen har vekket ham om nettene og slått den gråtende gutten.

Faren slo for å få gutten til å øve under tvang.

En liten pianostjerne kunne skaffe penger til farens gjeld og forlystelser.

Møkklei

Noen mener slagene er årsaken til at han senere blir døv. Komponisten uten hørsel, som skulle skrive verk som «Skjebnesymfonien» og «Ode til gleden» (symfoni nr. 9).

Det er ikke lett å beskrive hvorfor Ludwig van Beethovens musikk griper tak.

Men når den spilles, hører du det.

Leif Ove Andsnes har framført Beethoven så lenge jeg kan huske.

Konsertene og plateutgivelsene ble blant de første jeg skrev om da jeg startet som musikkanmelder i Haugesunds Avis, for over 30 år siden.

Det er med årene blitt mange intervjuer og omtaler, fra inn- og utland.

Han må ha blitt møkklei meg, maset og meningene – alle mer eller mindre vellykkede forsøk på å fortelle hva han gjør, om det er bra eller dårlig.

Han sier sitt med tangentene. Så skal noen komme her og fortelle. Jeg kan forstå ham.

Stjernene

Andsnes var 14 år da han holdt sin første konsert, i Haugesund Billedgalleri i 1984.

Nå er han 56 og et kjent navn i store deler av verden der pianomusikk spilles.

I de første årene utmerket han seg spesielt med Grieg. Etter fire tiår er repertoaret bredt og stort, fra Bach til samtidsmusikk.

Men Andsnes vender alltid tilbake til Beethoven. Som flere av oss.

Denne helgen har han i to konserter i Festiviteten vist hvor tett han står Beethoven og Chopin.

I pianosonate nr. 32 vinker Beethoven takk og farvel til Bach og vender blikket mot stjernehimmelen og så mye annet vi undres over.

Samtidig slår han opp dørene for alle som kommer etter, og legger grunnlaget for senromantikkens følsomme sjelsliv.

Og der, på Beethovens robuste fundament, finner sørgmodige Chopin ro og fast grunn noen år senere.

De har en del likheter, Beethoven og Chopin, og Andsnes fikk det tydelig fram.

Musikken de skapte skulle ikke underholde. Ikke danses etter eller lage fest.

Hjelpeløst

Hvis ikke begge komponistene lette etter svar på livets store spørsmål, klarte de uten tvil å beskrive følelsen av å stå der som et lite menneske i verden. Som er nødt til å takle alt vi ikke vet, følelsen av å være hjelpeløs og kastes rundt av ytre hendelser og indre svingninger.

Hvis du noen gang hører et stykke musikk som minner om menneskelig kamp, søk etter mening, er det langt fra usannsynlig at Beethoven står bak.

I Chopins 24 preludier (op. 28) viste Andsnes hvorfor verket er blant komponistens største, og hvor sterkt forhold pianisten selv har til det.

Det er noe med de vidt forskjellige stemningene og kontrastene.

Selv sitter jeg alltid og venter på stykket jeg liker best av de 24, som ikke er det mest kjente, «Regndråpe-preludiet».

Mitt høydepunkt er nr. 17, en musikalsk novelle som i mine ører handler om det du føler når bekymringen du bar aldri fant sted.

Det skulle ikke forundre meg om nr. 17 også er blant Andsnes' favoritter. Spillet i ansiktet hans sier så mye, sammen med pedalbruken mot slutten, der basstonen betrygger de håpefulle lyse slagene, når alt faller til ro og tangentene puster lettet ut.

Det låt så fint og velbegrunnet så mye av det Andsnes ønsket å få fram i musikkstykkene.

Men hvordan beskrive det?

«Dette var helt fantastisk», hørte jeg flere si, både i pausen og på vei ut.

Hva mener de med det? At pianisten spilte teknisk bra?

Verktøy

Om hendene løper aldri så fort, er det ikke spillingen som avgjør, men hva han formidler.

Jeg vil ikke klandre noen for beskrivelsen, selv om den ikke forteller noe som helst.

Det vi gjør når vi sier noe er «magisk», «det beste vi har hørt» og «helt fantastisk», er fattige forsøk på å beskrive noe vi ikke har ord for.

Ikke jeg heller.

Vi har ikke et språk for musikken, det finnes ikke.

Vi prøver, et stykke på vei, å komme med beskrivelser som strengt tatt ikke forteller noe annet enn at vi er påvirket – enten fornøyde, skuffet eller imponerte. Slike ting.

Der er musikken fin. Den trenger ikke forklares. Den treffer, på en eller annen måte.

Spør Beethoven, som ble skamslått, fikk ødelagt sitt viktigste verktøy og ikke kunne høre hva han selv komponerte.

Musikken hans kom fra et sted, Beethoven hadde noe han ville si. Jeg vet ikke om noen kan beskrive hva det er. Men lytter du, forteller han det.

Smartembed for Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=496378