Herold

Elisabeth og Steinar Nesheim har gått fra å arrangere et par konserter i året til å ha flere artister på besøk hver eneste måned.

– Det var én gang jeg nesten ble starstruck, og det måtte jeg si til henne. Det var da Inger Lise Hope kom etter at vi hadde sittet med gåsehud og sett henne på TV da hun vant The Voice, forteller Elisabeth Kallevik Nesheim før hun legger til;

– Men jeg føler alle artistene som kommer hit er veldig nedpå. Vi får mulighet til å komme innpå dem, jeg kan ikke fordra når de bare pakker ned og reiser rett etter konserten. Vi satt oppe og pratet med Jonas Lovv til klokka to på natta.

– De bare kommer

At Elisabeth og Steinar Nesheim skulle bli konsertarrangører på sine voksne dager, var det kanskje ikke så mange som ville spådd.

Da de begynte det store arbeidet med å restaurere den gamle løa på Nesheim i Nedre Vats for snart 15 år siden, var det først og fremst tenkt som et selskapslokale til brylluper, konfirmasjoner og andre selskaper.

Men som mye annet i livet til ekteparet Nesheim, har ting en tendens til å balle på seg.

– Vi startet med en konsert eller to i året. Nå har vi kanskje i gjennomsnitt et par konserter i måneden, forteller de to.

Bare de siste månedene har store navn som Daniel Kvammen, DePresno, Thom Hell, Ine Hoem og MGP-vinner Jonas Lovv vært innom.

– Det som er spesielt er at det er artistene som spør om å få komme. Da må jeg gjerne google dem i etterkant. Jeg har aldri ringt noen, de bare kommer, smiler Elisabeth.

– Jeg mistenker at det startet med Hilde Selvikvåg? Hun hadde to utsolgte konserter her, og trivdes veldig godt. Så har det tydeligvis ryktes videre i musikermiljøet, sier Steinar.

Helaften

En del erfaringer har de gjort seg på veien.

I stedet for å betale artistene en fast sum for opptredenen, løser de det nå på en annen måte.

– Det der med billettinntekter er usikker is. Vi aner ikke hvor mange som kjøper billett til de ulike konsertene, og risikerer å tape mye økonomisk. Men nå har vi gjort det slik at artistene selv er ansvarlige for billettsalget og at de får inntektene selv, forklarer Steinar.

Dermed er det «alt rundt» Nesheimstunet tjener penger på. Noe som igjen åpner for kreative løsninger.

– Det er klart, vi selger ikke så mye i baren en vanlig tirsdagskveld. Men vi har startet med to retters middag i forkant av konsertene, noe som har blitt veldig positivt mottatt. I april skal vi servere fire retters middag, samtidig som Tenorane & Steffen Horn har musikalske innslag, forteller Elisabeth Nesheim.

Fosterhjem for gamle ting

For Elisabeth og Steinar har konsertene blitt en kjekk måte å bidra til mangfold i kulturlivet. Og de ser at folk gjerne kommer langveisfra for å oppleve konsertene.

Det er Steinars familie som har røtter på gården, men initiativtakeren til å skape noe nytt på det gamle tunet, var det Elisabeth som var.

– Det var en drøm for meg å få til noe som dette. Det er den største lekehytta jeg har hatt, smiler hun mens de begge forteller historier om både møbler, lamper, gamle familieklenodier og nye kunstverk som de har fylt løa med.

– Jeg sier at vi er et fosterhjem for gamle ting. Det er mange som har lyst til å gi oss gjenstander fordi de vil passe godt inn her. Da sier jeg at familien kan komme og hente det igjen senere hvis de angrer, sier Elisabeth.

– Men det er jo aldri noen som kommer, legger Steinar til.

Bli med inn på Nesheimstunet

Landet på føttene

Selv om de i de første årene hadde budsjettert med underskudd, har det alltid gått i pluss på Nesheimstunet. Restaureringen av løa kostet rundt 3,5 millioner, men gjelda er nedbetalt.

Bare det første året hadde de 14 brylluper. Enkelte har booket inn konfirmasjon 15 år fram i tid.

Nå anslår Steinar at de med stort og smått har hundrevis av arrangement i løpet av et år og arbeid nok til tre årsverk.

– Pluss teknisk avdeling, altså meg. Jeg er utrolig stolt over hvordan det har blitt. Men jeg ville ikke gjort det igjen. Det har vært vanvittig med arbeid, og det er utrolig at vi kom ned på føttene, sier Steinar Nesheim.

For at de landet på føttene er det liten tvil om. Nesheimstunet er blitt et sted der videregående elever får praksis, ungdommer får deltidsjobb og innvandrere får prøve seg i arbeidslivet og å bli kjent med norsk kultur og norske skikker.

– Det betyr noe

Mye av grunnen til at Nesheimstunet er blitt som det er blitt, er nok på grunn av Elisabeth og Steinars evne til å prate og komme i kontakt med folk.

Slik oppstår både samarbeid og utveksling av kunnskap.

– Vi er glade i folk begge to. Og vi er opptatt av å spille andre gode, både ved å bruke lokale råvarer og leverandører, men også ved å anbefale andre lokale steder hvis det er fullt hos oss, sier Elisabeth.

Også Steinar tror det er noe med den personlige stemningen på tunet som gjør at gjestene trives så godt;

– Som gjest selv vet jeg at det betyr noe om man kommer til et sted der man treffer noen som har et personlig forhold til plassen. At det er vi som er her og kan fortelle historiene, betyr litt for folk. Og så går ryktene om maten til Elisabeth og Cathrine som jobber på kjøkkenet.