Herold

Maxim (48) kjemper mot uhelbredelig kreft. Nå har sønnen Markus (19) skapt et folkefinansiert håp ved hjelp av Tiktok.

Formiddagssola legger seg over stua i en leilighet på Skillebekk i Oslo.

Gjennom tynne, hvite gardiner som skjermer for de sterkeste solstrålene, kan man ane byen utenfor. Inne forbereder en far og sønnen seg på å fortelle om sine livs tyngste dager.

- Vil dere ha kaffe? Vi har Kong Haakon også, sier Maxim Izergin (48) på gebrokkent norsk, mens han peker på konfektesken som ligger åpen på bordet.

Ved siden av ham står sønnen Markus (19), pent kledd for anledningen, og iakttar det store videokameraet vi har drassende med oss.

- Det er akkurat dette kameraet jeg har lyst på, pappa!

Det tar ikke lang tid før vi skjønner at de to er over gjennomsnittet interessert i alt av teknisk utstyr.

Da Maxim først kom til Norge fra Russland i 2004, var det fordi han ble invitert hit for å jobbe som prosjektleder hos en mobiloperatør.

Da prosjektet var over, fikk han tilbud om permanent jobb i Oslo. Sammen med kona flyttet han til Bærum.

Siden har han fått to sønner, Markus og Martin, på henholdsvis 19 og 11 år, stiftet to IT-selskaper og ett holdingselskap.

- Jeg elsker alt som har med IT og kunstig intelligens å gjøre, forteller Maxim.

Det er god stemning i rommet. Men det vi er her for å snakke om, er alvorlig.

Den høye, staute mannen foran oss er alvorlig og uhelbredelig syk.

Siden 2011 har han levd med en form for blodkreft kalt myelomatose.

Ved nesten alle tilbakefall har han hatt god effekt av behandling. Men en kontroll i august 2025 avslører økte verdier i blodprøvene.

Legene fant en ny skade forårsaket av kreftceller på Maxims skjelett.

- Strålingen jeg da fikk hjalp mot smertene, men ikke mot sykdommen. I mars i år skulle jeg på ny kontroll, og da viste prøvene en eksplosiv økning. Kreften hadde spredd seg til hele skjelettet, forteller Maxim.

Dette er myelomatose:

1. Myelomatose eller multiple myelomer er en blodkreftform kjennetegnet av ukontrollert vekst i en bestemt gruppe av beinmargens celler, plasmacellene.
2. Vanlige symptomer kan være anemi (lav blodprosent), som kan gi tretthet, svimmelhet, nedsatt fysisk yteevne, hjertebank, tungpust, hodepine, øresus. Nedsatt immunforsvar og hyppige infeksjoner kan gi slapphet, feber, hodepine, frysninger. Kreftspredning kan gi smerter og brudd i skjelettet på grunn av ansamling av kreftceller som svekker skjelettet.
3. Sykdommen opptrer sjelden hos mennesker under 40 år. Gjennomsnittsalder når diagnosen stilles, er ca. 68 år. Årlig oppdages cirka åtte til ni nye pasienter med myelomatose per 100.000 personer i Norge.

Sverige og Danmark tilbyr - Norge avslår

Maxims lege forsøker å få ham inn i en studie ved Oslo Myelomatosesenter. Nå har det plutselig begynt å haste.

Ifølge ham selv gir legene beskjed om at han trolig ikke vil leve lenger enn til sommeren uten behandling.

Redningen kan være CAR-T-cellebehandling. Ifølge Kreftforeningen er dette en avansert form for immunterapi som kan holde kreften i sjakk i opptil åtte år.

Land som Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia tilbyr denne behandlingen med statlig finansiering i dag.

I Norge har Beslutningsforum for nye metoder avslått søknaden flere ganger – senest i midten av mars. Organet avgjør hvilke behandlinger og legemidler spesialisthelsetjenesten kan bruke.

Lær mer om CAR-T-behandling i boksen under:

Kreftforeningen og Blodkreftforeningen uttrykker skuffelse.

Maxim stiller seg undrende til hvorfor behandlingen ikke kan godkjennes og finansieres i Norge, som i nabolandene.

- Dette ble presentert for meg som den eneste behandlingen som kan være effektiv. Alternativet kan gjøre meg ufør. Derfor, sier Maxim, «er det faktisk billigere å hjelpe meg tilbake i arbeid enn å la meg bli en kostnad for resten av livet».

Dette svarer Beslutningsforum:

Leder i Beslutningsforum, Jan Frich, om hvorfor CAR-T-behandling mot myelomatose ikke tilbys i Norge:

- Dette er en behandling som vi ønsker å innføre i Norge. Leverandøren har tilbudt oss en pris som er for høy, og vi har derfor bedt Sykehusinnkjøp om å gjenoppta forhandlingene med leverandøren. I Norge er det innført andre behandlingsalternativer, som eksempelvis ikke finnes i Danmark. Vi må forholde oss til prisen leverandøren har tilbudt i Norge. Fordi rabatterte legemiddelpriser i alle land, etter ønske fra industrien, er unntatt offentlighet, kjenner vi ikke til prisen eller hvilke avtaler som er inngått i andre land, skriver han i en e-post til Dagbladet, og fortsetter:

- Alle legemidler som tas opp i Beslutningsforum, vurderes ut fra prioriteringskriterier fastsatt av Stortinget: Nytte (den forventende helsenytten av tiltaket), alvorlighet (hvor alvorlig tilstanden er) og ressursbruk (hvor mye ressurser behandlingen legger beslag på). Det er ikke korrekt at Blenrep er dyrere enn Carvykti med de prisene leverandørene har tilbudt og doseringsregimet som er lagt til grunn.

- Beslutningsforums oppgave er å prioritere og å bidra til at helsetjenesten bruker ressursene Stortinget har bevilget på en best mulig måte. Noen ganger blir det nei fordi ressursbruken ikke står i et rimelig forhold til helsenytten en bestemt behandling gir, og det vil være riktig å bruke ressursene på andre behandlinger som gir mer nytte.

- Det er et godt spørsmål om ikke effekter som arbeidsevne skulle telle med i prioriteringer. Dette er grundig vurdert av Stortinget nylig, og konklusjonen ble at prioriteringer som hovedregel skal skje med utgangspunkt i helsenytten for den enkelte. Å innføre slike samfunnseffekter utover helsenytten til pasienten vil føre til nye spørsmål om hva som skal telle med, og vil også kunne føre til en nedprioritering av pasienter som ikke er i jobb. Her har Stortinget gjort en krevende avveining og pekt en retning som Beslutningsforum legger til grunn for prioriteringene som gjøres.

Må utenlands

Maxim får avslag på søknaden om studieplass ved myelomatosesenteret, fordi han er for syk til å avstå fra annen behandling fram til studiestarten i slutten av mai.

- Vi har tatt kontakt med de som kan kontaktes, forsøkt å framskynde studien, men det har ikke latt seg gjøre, forklarer Maxim.

I mellomtiden begynner Markus å se for seg et liv uten pappaen sin.

- På et tidspunkt spurte jeg til og med om han kunne skrive ned alt han kunne, slik at jeg i framtida kan skrive det inn i et KI-verktøy og snakke med ham når jeg vil, selv om han er borte, forteller Markus.

For første gang i intervjuet ser Maxim tydelig preget ut.

- Jeg ville så gjerne at pappa skulle fortsette å kjempe til tross for motgangen. Hvis ikke for ham selv, så for broren min som bare er elleve år. Han trenger pappaen sin. Det gjør jeg også.

Legen oppfordrer Maxim til å begynne å ta kontakt med behandlingssteder i utlandet.

Han kontakter over 20 sykehus i Europa. Til slutt får han plass ved Charité, et universitetssykehus i Berlin.

Prislappen? Litt over fire millioner kroner. I tillegg kommer reise-, overnattings- og levekostnader under behandlingen og kostnader for oppfølging etterpå.

- Jeg ønsker å hjelpe, og gi tilbake. Jeg tror det beste man kan gjøre i livet er å hjelpe andre.

Maxim Izergin

Det er mye mer enn det familien Izergin har til rådighet.

- Vi kjørte en «brainstorming» internt i familien, og tok kontakt med banken, som godkjente et refinansieringslån på 1,2 millioner. I tillegg vurderte vi å selge bil og leilighet. Men det fantes ingen hurtigløsning som kunne gi oss alle pengene vi trengte raskt nok, sier Maxim.

Det var fram til sønnen Markus fikk en idé.

Tiktok blir løsningen

- Vi befinner oss jo i en desperat situasjon. Det er snakk om uker før ting kan gå veldig, veldig galt, så vi trenger rett og slett hjelp, forteller Markus.

Langfredag i påsken spiller 19-åringen inn en video av seg selv der han forteller om farens situasjon, og laster den opp på Tiktok.

Han ber folk donere til en GoFundMe-innsamling familien har opprettet for behandling i utlandet.

- Jeg visste at Tiktok ville være en plattform hvor jeg raskt kunne få mye oppmerksomhet fra folk.

Og «mye» er en underdrivelse.

På få dager får videoen over 1,1 millioner visninger og nesten 140 000 likerklikk.

På innsamlingsnettstedet GoFundMe har de i skrivende stund fått inn nesten 1,4 millioner kroner fra over 8000 mennesker.

Det finnes også en Spleis-innsamling der over 1600 givere har donert over 350 000 kroner.

- Jeg hadde jo ikke lyst til å dele en så sårbar og privat video som involverer familien min. Men jeg vil gjøre alt jeg kan for å redde min far. Han ga meg mitt liv, og jeg ville gitt ham mitt liv hundre av hundre ganger, forteller Markus.

Responsen har vært enorm - også i form av meldinger og omtanke.

- Jeg får enormt mange meldinger fra folk som viser støtte. Det er utrolig hyggelig.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Livreddende sum med penger

Målet for innsamlingsaksjonen er fem millioner.

Det vil dekke alle kostnader i forbindelse med behandling ved det behandlingsstedet i utlandet som kan gi Maxim plass raskest mulig.

- Dette er en livreddende sum med penger. Uten disse midlene kommer vi ikke til å klare det her. Summen er selvfølgelig utrolig viktig, men det er mer hjertevarmende å se på antallet mennesker som har donert. Hvor mange som vil hjelpe, forteller Markus.

- Maxim, du har en veldig klok og varm sønn. Hvordan oppleves det at han går i front for deg på denne måten?

Maxim ser på sønnen og smiler.

- Det er som om han har gått fra å være en vanlig tenåring til en voksen mann på bare noen døgn. Jeg er ekstremt takknemlig for Markus, og setter enormt stor pris på alt han gjør, sier faren stolt.

Han er tydelig på at han ønsker å gi tilbake til samfunnet og til enkeltmennesker i liknende situasjoner dersom behandlingen er vellykket.

- Når jeg blir frisk, skal jeg sørge for at en betydelig del av mine inntekter blir fordelt på liknende innsamlinger. Jeg ønsker å hjelpe, og gi tilbake. Jeg tror det beste man kan gjøre i livet er å hjelpe andre.