Herold

Arven etter Nils Arne Eggen påvirker fortsatt sterkt det som skjer i og rundt denne storklubben.

EN gammel krangel om Rosenborg og angrepsfotball, spøker i bakgrunnen for den hardt prøvede RBK-treneren Alfred Johansson.

I går fikk svensken endelig en seier med 2-1 hjemme over Sarpsborg, men gleden kom i en kamp som antydet at Rosenborg sine sportslige utfordringer fortsetter.

Og da blir fort gamle Nils Arne Eggen-historier aktuelle igjen.

Den nevnte krangelen foregikk på og rundt Lerkendal etter at den legendariske RBK-høvdingen hadde misset en playoff til Champions League mot Ståle Solbakkens FC København høsten 2010.

RBK ledet 2-1 fra hjemmekampen. Før returen ble Eggen uthengt i danske medier som «Fotballens Fleksnes», og så tapte et svært offensivt RBK 0-1 i København.

Nederlaget der gjorde at trønderne røk ut av denne avgjørende kvaliken for toppnivået i Europa på den daværende bortemålsregelen og gikk glipp av rundt 100 millioner.

Og RBK har aldri kommet tilbake til Champions League.

ETTER tapet ble Nils Arne Eggen kraftig kritisert i Norge for å ha angrepet for vilt i returkampen, og RBK-ledelsen benyttet anledningen til å få ham unna trenerbenken:

- Ledelsen i Rosenborg Ballklub er livredd for min kunnskap, forklarte Eggen seinere i en avslørende bok om RBKs fall.

Nå mange år seinere er nye sjefer på Lerkendal mest redd for at de aldri får tak i en trener som kan løfte denne en gang så allmektige storheten opp til noe som i det minste ligner på Nils Arne Eggens historiske standard for Rosenborg.

DET er i seg selv et vrient utgangspunkt for å drifte en stabil norsk toppklubb:

RBKs fortid er jo så blendede god, at det nå er lett å miste synet for hvor dette fotballaget egentlig står i norsk fotball.

Rundt Lerkendal har denne nærsynheten vært en gjennomgående selvplage siden den uendelige rekken av seriegull i Nils Arne Eggens første periode.

HELT fra denne gullrekken stoppet opp i 2005, har RBKs sportslige trøbbel blitt grovt overvurdert av klubbens nærmeste. Sånn styrer arven etter Eggen fortsatt de trønderske følelsene:

Hver eneste RBK-årgang og hver eneste RBK-trener er blitt - og blir - vurdert ut fra forestillingen om hvor fantastisk det en gang var på Lerkendal.

Den sammenligningen rammet til og med Nils Arne Eggen da han vant et nytt gull i comeback-sesongen fem år seinere. Da ble altså tidenes norske klubbtrener ansett som «fotballfaglig utdatert» av noen av sine egne sjefer, og skjøvet vekk fra benken og ansvaret som en sportslig sett svært oppegående 69-åring.

I VIRKELIGHETEN var RBK Norges toppklubb lenge etter at gullmonopolet forsvant med en utslitt Per-Matias Høgmo etter den triste 2005-sesongen.

Da kom det imponerende sju nye seriegull til Trondheim. Rosenborg forble jo Norges beste lag i snitt i nesten ti år også etter at ledelsen hadde kvittet seg med Nils Arne Eggen.

Et bortskjemt hjemmepublikum og en famlende ledelse bare følte det ikke akkurat sånn.

Ingen ting var lenger bra nok. Selv klubbens egen gamle storspiller Kåre Ingebrigtsen måtte gå midt i 2018-sesongen etter å ha tatt disse tre seriegullene.

UNDERVEIS i dette jaget på gammel storhet forsvant også RBKs økonomiske forsprang. Til slutt var det ikke finansiell kraft lenger til å dominere det hjemlige spillermarkedet.

Ironisk nok er det med penger blitt dels rettet opp foran denne sesongen. Overskuddet i fjor var på 140 millioner kroner etter flere imponerende spillersalg.

Men da var allerede stallen svekket gjennom tilsynelatende svake innkjøp og for mange sesonger uten en tydelig tanke om hvordan nye RBK skulle organiseres på banen for å spille morsom angrepsfotball.

DENNE vinglingen preger fortsatt resultatene. Riktignok har Alfred Johansson fått lang tid til å utvikle sitt eget lag, men det har dels skjedd med en spillergruppe som ikke har klart å oppfylle trenerens ambisjoner.

Om det også skyldes feilvalg der ganske urutinerte Johansson har vært involvert, er usikkert. Ansvarsforholdene internt i en toppklubb er ofte uoversiktlige.

Nå er uansett tidligere sportssjef Michael Dorsin borte, og en ny ledelse må løse utfordringen med å bygge angrepskraft.

I GÅR kom sesongens første mål etter 3 timer og 10 minutters spill i Eliteserien 2026.

Den scoringen var godt hjulpet av et slurvete forsvarsspill hos motstanderen. Sarpsborg-forsvaret misset på enkel telling. Og det gjorde gjestene på nytt da RBK gikk opp til 2 - 1 etter.

I går kom årets to første scoringene mest takket være andres svakhet i en kamp der hjemmelaget var best, men angrepsspillet slett ikke stabilt godt.

DA er denne RBK-utgaven også langt unna den filosofien Nils Arne Eggen forfektet med alt hans tidvis utfordrende, men mest smittende engasjement.

Det at Rosenborg skulle være et offensivt fellesskap som til enhver tid kunne styre kampene, og slik helst alene satt premissene for hvordan fotball skulle spilles.

I 2026 har trønderne rett og slett ikke bra nok mannskap til noe så ambisiøst. Utfordringen blir uansett å bygge klubb for å nærme seg dette gamle idealet.

DERFOR gjelder det å starte arbeidet med forventninger tilpasset. virkeligheten.

Altså at Nils Arne Eggens tid aldri kommer tilbake, selv om fotballtenkningen hans fortsatt holder mer enn mål.