Frp og KrF vil ha fart på kjernekraft etter Kjernekraftutvalgets rapport.

Hastemøte om kjernekraft: – Vi vil ha full fart

– Sikker på at vi får flertall om noe som øker tempoet, sier Tor Mikkel Wara (Frp).

Hans Edvard Askjer (KrF) og Tor Mikkel Wara (Frp) er kritiske til at Kjernekraftutvalget denne uken anbefalte Norge å ikke starte prosessen med å bli et kjernekraftland.

De to partiene inviterte fredag selskapet Norsk Kjernekraft AS til hastemøte på Stortinget for å diskutere veien videre, og håper å sikre et flertall for å sette fart på arbeidet.

– Vi vil ha denne saken ut av det dødvannet som vi mener regjeringen og denne rapporten legger opp til. Vi vil ha løsninger, sier Askjer.

Han underkjenner ikke at det finnes utfordringer med kjernekraften, men vil ta dem i tur og orden og sette i gang prosessen nå.

– Vi vil ha full fart, og har en ambisjon om å få i drift et modulært kraftverk i Norge i 2040. Det mener vi også det internasjonale atomenergibyrået understøtter. Hvis vi virkelig vil det, kan vi sette målet først og rydde unna problemene etter tur.

– Bakgrunnen for at KrF inviterer de borgerlige partiene til hastemøte i dag, er fordi vi må snakke sammen for å hindre trenering. Senterpartiet sitter med nøkkelen nå, og jeg ønsker dem velkommen med slik at vi kan realisere kjernekraft i Norge.

Mener kostnadene må ned:

Kjernekraftutvalget mener det er lav risiko for helse og miljø i Norge med å bygge ut og drive kjernekraft, men at det vil ta over 20 år. Det vil også koste svært mye.

«Skal kjernekraft bli lønnsomt i Norge de nærmeste tiårene, må kostnadene reduseres betydelig», skriver utvalget.

Stor kjernekraft må ha kraftpris på 130 til 220 øre kilowattimen og små modulære reaktorer 110 øre kilowattimen for å være lønnsomme, anslår de.

Strømprisen ventes på 50-80 øre på 2040-tallet, ifølge utvalget.

– Sikker på at vi får flertall

Frp har lagt frem en rekke forslag om kjernekraft som skal behandles i Stortinget før sommeren. Wara håper at flertallet kan sikre fortgang.

– Vi skjønner at regjeringen ikke har tenkt å gjøre noe i denne stortingsperioden. Vi mener det er for sent å komme i gang når vi overtar regjeringskontorene i 2030. Vi vil pålegge regjeringen å starte lovarbeidet og gjennomgå det regulatoriske apparatet, sier Wara.

Han sier at KrF og Høyre er med på å finne en løsning. De trenger da støtte fra Senterpartiet eller eventuelt MDG.

– Et flertall på Stortinget er positivt til kjernekraft, og det må gjenspeiles i det regjeringen gjør. Jeg er sikker på at vi får flertall om noe som øker tempoet. Vi vil gjerne diskutere dette med regjeringen, men hvis de ikke vil så vil vi pålegge dem det, sier Wara.

Frp, KrF, Høyre og MDG er positive til kjernekraft. Venstre har åpnet døren. Senterpartiet har [programfestet en rask oppfølging](https://www.senterpartiet.no/politikk/program-uttaler/Nytt prinsipp- og handlingsprogram 2025-2029/_/attachment/inline/3c5e3a62-a4a5-474d-a5bb-f3abb388f2d1:2bc3edb0d46ac70c89d4e3579a14a71a66d14c5d/Senterpartiets stortingsvalprogram 2025-2029 nynorsk i PDF.pdf) av den offentlige utredningen. Rødt åpner for statseid kjernekraft. Ap har sagt at de vil utrede kjernekraft, mens SV er mot.

Senterpartiet har ikke tatt stilling til forslagene fra Frp. Det har heller ikke MDG.

– Kjernekraft er en stor og komplisert sak, og for oss er det viktig at denne prosessen blir så ryddig som mulig, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

Dette anbefaler utvalget:

Kjernekraftutvalget ble ledet av Kristin Halvorsen, tidligere SV-leder, tidligere finansminister og tidligere leder av Cicero senter for klimaforsking.

Dette er noen av hovedanbefalingene fra utvalget:

• Kjernekraft kan etableres, driftes og avvikles med lav risiko for helse og miljø.
• Det vil ta minst 20 år å etablere kjernekraftproduksjon i Norge.
• Det er en stor og viktig beslutning om Norge skal bli et kjernekraftland.
• Dersom Norge skal satse på kjernekraft, krever det omfattende myndighetsprosesser.
• Kjernekraft i Norge er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt med dagens utsikter til kostnader og markedspriser.
• Utvalget anbefaler at det ikke settes i gang en omfattende prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge nå, blant annet grunnet utsikter til manglende lønnsomhet og det omfattende myndighetsapparatet som må bygges opp.
• Usikkerhet om framtidig utvikling tilsier at kjernekraft kan bli et alternativ for Norge senere. Havvind kan vise seg å bli dyrere enn forventet, og utbyggingen av fornybar kraftproduksjon på land kan bli svakere.
• Utvalget anbefaler at det etableres et nasjonalt kompetanseprosjekt for å muliggjøre en raskere introduksjon av kjernekraft dersom det blir aktuelt senere. Dette må ha et klart mandat.
• Norge bør investere i oppbygging av kritisk kompetanse og forskningsmiljøer.

Håper å finne sammen

Aleksander Stokkebø (H) er saksordfører for Frps forslag om kjernekraft. Fredag besøkte han Halden, en av kommunene som har åpnet døren for kjernekraft.

– Jeg håper vi på Stortinget kan finne sammen om noen fornuftige, ansvarlige løsninger for kjernekraften, sier Stokkebø.

– Vi har noen viktige mål å nå i kraft- og klimapolitikken. Da trenger vi sterkere nett og mer kraft. I det korte bildet er det fornybar energi som gjelder, og derfor stoppet opposisjonen skattesjokket på småkraften. Samtidig har vi også et politisk ansvar for å tenke langsiktig.

Norge har stort kraftbehov, men samtidig er naturen under press, mener han.

– Da bør vi ikke politisk stenge døren for kjernekraft, som er arealeffektivt. I første omgang må vi få på plass regelverk, strukturer og kompetanse for å kunne ta mot søknader og legge til rette for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft. Der er vi opptatt av fremdrift.

I Sverige vil staten være medeier i ny kjernekraft. Det ønsker ikke Høyre i Norge.

– Høyre skriver ikke ut blanke sjekker. Vi ønsker å la private bygge ut. Det er ikke aktuelt at staten skal finansiere ny kjernekraft. Det vi snakker om er å legge rammeverket til rette, sier Stokkebø.

– Ikke glad

Prosjektdirektør Ola Borten Moe i Norsk Kjernekraft mener Norge for lengst burde startet med å lage et rammeverk for å behandle søknader om kjernekraft.

Norsk Kjernekraft har investorer som Trond Mohn og Arne Blystad på eiersiden. De jobber med en søknad for et kraftverk i kommunene Aure og Heim.

Kjernekraftutvalget anbefaleri sin rapportå gjennomgå og oppdatere hele reguleringen av norsk kjernekraft før behandlingen av konsesjonssøknader starter.

– Hvis det er sånn at staten trenger å gjøre endringer i sitt myndighets- og kompetanseapparat, er det viktig at man får gjort de endringene så raskt som mulig, sånn at man faktisk er i stand til å gjøre jobben, sier Moe.

– Og så er vi selvsagt heller ikke glad for anbefalingen fra utvalget som handler om at man ikke skal behandle søknaden, sier han.

Forutsetninger for norsk kjernekraft:

Dette sier Kjernekraftutvalget om hva som skal til for å kunne bygge kjernekraft i Norge:

• Introduksjon av kjernekraft innebærer at staten påtar seg ansvar og forpliktelser selv om utbyggingen foregår i regi av kommersielle aktører og uten statlig støtte.
• Introduksjon av kjernekraft innebærer en langsiktig forpliktelse og etablering av en omfattende og sammensatt institusjonell og regulatorisk infrastruktur.
• Utvalget anbefaler i så fall å følge atomenergibyrået IAEAs milepælstilnærming. For et nytt kjernekraftland mener utvalget det vil ta minst 20 år fra landet starter forberedelsene til det første kraftverket er i drift.
• Arealbeslaget, og dermed naturinngrep og landskapspåvirkning, per produsert kilowattime er lavt for kjernekraftverk.
• Plassering av kjernekraftverk må ta hensyn til hydrologiske forhold, økologi, sikkerhet og risiko for naturhendelser gjennom anleggets levetid.
• Kjernekraft skiller seg fra andre energiteknologier gjennom særlige krav til risikoanalyser, sikkerhet og beredskap.
• Etablering av kjernekraft i Norge endrer det nasjonale risikobildet. Rammeverket må ta hensyn til risikoen for kjernefysisk materiale på avveie, uønskede hendelser og tilsiktede, ondsinnede handlinger.
• I henhold til dagens regelverk er kjernekraftverk skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven. Det kreves tiltak for å forhindre terror, sabotasje, tyveri avnukleært materiale og digitale angrep.
• Skal Norge innføre kjernekraft, må vi utvikle kompetanse på en rekke fagområder., som atomfysikk, kjernekraftteknologi, prosjektledelse, juridisk regulering, strålevern, cybersikkerhet og krisehåndtering.

– Bekymret

E24 spurte denne uken energiminister Terje Aasland (Ap) om han forventet at Stortinget ville overkjøre anbefalingene fra Kjernekraftutvalget og sette full fart på kjernekraften.

– Fremskrittspartiet har langt på vei lagt frem et slikt Dokument 8-forslag, sier Aasland.

– Jeg er bekymret hvis Stortinget velger den inngangen til et såpass omfattende spørsmål som å etablere kjernekraft i Norge. Det er som utvalget peker på, at det å etablere et kjernekraftverk på 300 eller 600 megawatt blir for lite til å bære kostnadene som må bygges rundt, sier han.

Statsråden peker blant annet på at det trengs systemer rundt sikkerhet, risiko, helse, politi og lagring av avfall. Aasland vil ta seg tid til å vente på høringen om Kjernekraftutvalgets rapport, og lage et godt grunnlag for å stake ut kursen videre.

Terje Aasland

Energiminister (Ap).

Krever bred tilslutning

Energiministeren viser til anbefalingen fra Kjernekraftutvalget om at Norge i første omgang bør sette ned et kompetanseprosjekt, og ikke kjøre et hurtigløp for kjernekraft.

– Det tror jeg egentlig er en ganske klok tilnærming, sier Aasland.

Han mener kjernekraft er en stor avgjørelse for Norge, som gir forpliktelser med svært lang tidshorisont. Det politiske miljøet må være veldig samlet hvis man skal åpne for dette, mener statsråden.

– Skal vi velge kjernekraft i Norge, er vi nesten avhengig av et enstemmig storting, eller i hvert fall veldig bred tilslutning i Stortinget. Vi kan ikke ende opp med eksempelvis Melkøya eller det Høyre prøver på med omkamp rundt havvind. Her er det for mange risikofaktorer som kan settes i spill.

Teknologisk status og kostnader:

Dette er noe av det Kjernekraftutvalget sier om teknologisk status og kostnader for kjernekraft: