Herold

For fem år siden fant Moloud (39) tryggheten i Larvik. Nå frykter hun at regimet som har overlevd angrepene i hjemlandet, er enda farligere enn før.

(Nettavisen) – At Den islamske republikken blir værende og regimet består, er det verst tenkelige utfallet. Det var det vi fryktet mest. Det er slik iranere jeg snakker med opplever det, sier iranske Moloud Hajizadeh, som har bodd i Larvik de siste fem årene, til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=517305

Hun kommer fra Teheran, er journalist og forkjemper for kvinners rettigheter. Hun kom til Norge og Larvik som fribyforfatter i 2021. I hjemlandet har hun opplevd forfølgelse og fengsling.

Moloud (36) ble overrasket over 17. mai: – Jeg forventet ikke å se så mange folk i Larvik

Føler uro og fare

Hajizadeh forteller at hun har snakket med folk i forskjellige byer i Iran. Hun sier de som støttet protestene tidligere i år og kjempet for et regimeskifte føler uro og fare nå.

Folk har utholdt krigen i håp om at den skulle føre til et regimeskifte.

– Jeg har venner som ringer meg. Noen gråter. «Vi har fått nok nå. Vi orker ikke mer», sa en av dem til meg. Frykten er at det regimet som nå har overlevd angrepene fra USA og Israel, er enda farligere enn før, sier hun.

Iran: Minst 3636 mennesker drept

Skeptisk til forhandlinger

Hajizadeh sier de samme folkene av samme grunn er svært skeptiske til forhandlinger med regimet.

– Forhandlinger kan gi regimet mulighet til å bygge seg opp igjen.

Etter å ha varslet midlertidig våpenhvile, sa USAs president Donald Trump onsdag at USA skal ha samtaler med Iran etter det han omtalte som et «veldig produktivt regimeskifte».

Moloud (35) og den store overgangen til trygghet

– Ikke riktig av Trump

– Når Trump snakker om et nytt regime i Iran, er ikke det riktig. Det er merkelig å snakke om et endret regime bare fordi Irans øverste leder Ali Khamenei og noen andre ledere ble drept, sier Hajizadeh.

Det er fortsatt uklart om Khameneis sønn, Mojtaba Khamenei, som ble utpekt som ny leder, er i live.

– Det vet vi ikke. Hvis han er i live, hva er da forskjellen? Jeg skulle ønske vestlige land forsto at det er i deres nasjonale interesse å hjelpe folk i Iran med fullstendig endring av regimet, sier Hajizadeh.

Feiret persisk nyttår

– Hva kan du fortelle om dagliglivet i Iran nå?

– Folk fortsetter med dagliglivet sitt, tross alt, sier hun.

Hajizadeh viser til meldinger iranere legger ut på sosiale medier som viser hvordan de feiret persisk nyttår, Nowruz, 21. mars. Etter seremonien er det en periode på 13 fridager. Den tradisjonen holdes i hevd.

– Tross bombing og ødeleggelse, forsøker folk å ha vanlige liv, sier hun. På markedene er det mat, men det er enda dyrere enn det var før krigen.

Forsøket på å opprettholde et normalt liv under krig er i seg selv et symbol på motstand mot Den islamske republikken, mener hun.

– Gjennom dette viser folk at de ikke er bærere av regimets propaganda, som overfor omverdenen forsøker å fremstille sine egne tilhengere i gatene som representanter for hele det iranske folk, sier hun.