Familien Dørnberger og Edvard Munch
«Du må komme,» skrev Edvard Munch fra Grand i Oslo til Charlotte på Teie, Carl Dørnbergers yngre søster. Brevvekslingen gir innblikk i datinglivet anno 1890.
Maleren Dørnberger var født på Teie og døpt Carl Andreas Johannes Adam. I gamle protokoller står det også oppført en Palle Dørnberger, kanskje en bror? Men, nei, han hadde bare en søster, Charlotte, kalt Meisse. Palle var kunstnerens kjælenavn.
«Nu har jeg da også været på carneval. Det var forresten morsomt. Palle var rent gal av all champagnen; ja, for du kan tro, der vankede meget av den, vi drakk svært, synes jeg,»skrev den 21 år gamle Meisse til den fem år eldre Edvard Munch i 1889. (Munchmuseets arkiv, opprinnelig ortografi.)
I disse dager ser vi hvordan intern korrespondanse offentliggjøres og tolkes i ettertidens lys. Men også fortidens håndskrevne, private brev kan ha offentlig interesse, ikke minst når det gjelder Edvard Munch. Hans forbindelser med familien Dørnberger ble nær, det viser både malerier, tegninger og altså brev.
Munch oppholdt seg på Veierland sommeren 1887 og malte flere bilder der, noen år før han festet seg ved Åsgårdstrand. Men ettersom han portretterte Meisse allerede i 1886, må han besøkt familien tidligere.
Munch kom også i 1888, rett fra seiltur til enkefru Dørnbergers sommerhus i Vrengen hvor hele familien Munch bodde mens de lette etter et eget feriested.
Han malte flere bilder der, blant annet Vrengen landhandel og søsteren Inger med gul hatt. Også den elegante vennen Dørnberger ble portrettert samme år, og året etter var det hans tur til å portrettere Munch. Da som langvarig rekonvalesent i huset, etter en kald rangel ute i Slagen.
Det var i 1889 korrepondansen mellom Edvard Munch og Meisse var på det mest intense, og her blir man som en kikker til datinglivet på den tiden:
«Det var svært morsomt at få brevet dit. Jeg var lidt ræd for at du ikke skulde have haft godt av reisen. Gid du nå bare kan holde dig fra uforsiktigheder, så du ikke blir syg igjen!» Skrev Meisse til Munch, og fikk svar:
«Jeg var så gla da jeg fikk dit brev, det var da rigtig godt at du gikk til doctoren, så du fik vide at det ikke var alvorligt. Nu blir du vel rigtig bra ligeså bra som jeg for jeg er nu så frisk som jeg noensinde har været. Og så kommer du ind til karnevalet hvis der bliver noget, for det må du naturligvis. Du må komme.»
Det kom flere brev fra Munch.
«Jeg har været indom Grand hver dag pg spurgt efter brev og så fik jeg da endelig i går og så satte jeg meg vel fornøiet og smilende i skjægget bort i en krog og leste det.
Du har nok moret dig godt på karnevalet du kan jeg skjønne og så har du nok koketeret med gifte mænd hvad er værre. Jeg har nok ikke havt moro jeg stakkar.
… Når du kommer kan vi jo treffes et sted, f.ex ved Stortorvet. Du må skrive meg til ved hvilket klokke-slet. Du kan si til din mor at jeg bor på landet så blir hun roligere.»
Til dette svarer Meisse:
«Mange tak for indbydelsen … Jeg skal gjøre alt for at få overtalt moderen til at reise, (hun vil aldrig lade mig reise alene, sier hun)»
Så følger flere brev med unnskyldninger for at hun ikke dukker opp. Moren er blitt klein.
«Raringen min,»skriver hun, og «skulde du ikke have lyst til at tale med din Meisse? Jeg ønsker dig så frygtelig hid, at du må føle det, synes jeg. Men du kommer ikke.»
I et senere brev skriver Munch tørt: «Tak skal du ha for kniven som er forfærdelig pen; jeg likte forresten ikke at du skulde kjøpe en så kostbar ting til mig.»
Kanskje forbindelsen er blitt kjøligere, men det er tydelig at omgivelsene følger med på den. Maleren Aase Nørregaard spør rett ut:«Ossen gaar det med dem da, skal der ikke komme ivei med dem aa frøken Dørnberger. Det synes jeg, ved gud de skulde gjøre Munch, det er svært sundt at være gift skjønner de. Man fører en mere regelmessig tilværelse, aa det tror jeg de vilde ha godt af.»
Så navngir hun en annen, som det går rykter om, og får svar:
«Jeg maler selvfølgelig frøken Drefsen i en skov. Enda skoven er så deilig og vandet skvulper mod stranden ligeved lader det nok til jeg ikke blir forelsket.»
Munchs familie holdt maleren godt orientert om Meisse de neste par år: Både broren og søsteren hans passet jevnlig på å nevne ting som at Frøken Dørnberger visstnok bor på Nordstrand og stadig er å se på vei til byen.
Noen år etter gifter hun seg med forfatteren Jacob Hilditch, mannen bak «Trangviksposten». Og når hun dør 45 år gammel, er det mange år før både Munch og Dørnberger.
For Carl Dørnberger, «Den gamle musketér fra Sachenland», ga livet både sorger og gleder. Blant annet en heftig romanse med forfatteren Ragnhild Jølsen, som døde tidlig av rusmisbruk.
Han var gift og skilt, og fikk senere en samboer. Da han døde 76 år gammel, hadde nazistene inntatt Norge, men han malte til det siste. I det særpregede huset i Son, med husholderske og besøk av hans kjære datter og barnebarnet.
Dørnberger var av tysk avstamning, men okkupasjonen opprørte ham sterkt. Forresten følte han seg mest fransk, slo han bombastisk fast i et intervju, den ordrappe bryggersønnen fra Teie og «den deilige, grusomme fillebyen Tønsberg».
Carl Dørnberger opplevde aldri å bli innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Så betakket han seg da også for å «dingle på veggene til Thiis». (Museumsdirektør Jens Thiis).
I dag har Nasjonalmuseet syv arbeider av Dørnberger, blant dem er blyanttegningen han laget av Munch.
(Del 1 om maleren Dørnberger sto Tønsbergs Blad 7. mars.)