Herold

Tilskudd fra Husbanken vil være avgjørende i saken om SLB-bygget som helsehus, mener innsenderen av dette leserbrevet.

I forbindelse med at kommunen ønsker å etablere første byggetrinn av nytt helsehus i det tidligere SLBbygget, fremstår dette – slik jeg leser historikken – som hovedårsaken til de høye kostnadene som tidligere er kommunisert for det planlagte Helsekvartalet i Solakrossen.

Tall som er gjort offentlig tilgjengelig viser en total kostnadsramme på om lag 1,2 milliarder kroner for Helsekvartalet. Ordfører har samtidig uttalt at en etablering i det tidligere SLBbygget vil gi «en helt annen pris». Dette utsagnet forutsetter etter mitt syn at kostnader i så fall må vurderes per enhet, altså per sykehjemsplass eller omsorgsbolig, ettersom prosjektene ikke er direkte sammenlignbare.

Ved bygging i egenregi vil kommunen kunne motta betydelige statlige tilskudd. Fra og med 2026 gir Husbanken maksimalt:

• 840.000 kr per omsorgsbolig, og
• 1.120.000 kr per sykehjemsplass

Disse tilskuddene er prosentvise og basert på moderat kostnadsnivå, men i vår region ligger reelle byggekostnader høyere. Dermed vil kommunen normalt kunne få utløst maksimal sats. I tillegg vil kommunen ikke belastes merverdiavgift (25 %) ved bygging av lovpålagte omsorgs- og helseformål i egenregi.

Åpne kilder viser at kostnader for bygging av nye institusjonsplasser – inkludert nødvendige fellesarealer – i 2026 ligger omkring 5 millioner kroner per plass. Med Husbankens tilskudd gir dette en omtrentlig nettokostnad på 4 millioner kroner per plass for kommunen.

Selv om dette er et forenklet regnestykke, illustrerer det likevel hva en investeringsramme på 1,2 milliarder kroner kan gi i form av kapasitet:

• 300 institusjonsplasser, med et tilhørende bygningsvolum på ca. 25 000 m² (BRA).

Dersom kommunen i stedet inngår avtale om å leie eller kjøpe ombygde arealer i SLB-bygget fra dagens eiergruppe, er det vanskelig – basert på tilgjengelig dokumentasjon – å se at dette vil være mer kostnadseffektivt enn en kommunal nybyggløsning. Årsaken er at både momskompensasjon og Husbanktilskudd normalt forutsetter at kommunen selv står som byggherre eller søker, og har tilstrekkelig innflytelse over byggeprosessen. Dersom ombyggingen gjennomføres av private eiere før kommunen eventuelt kjøper eller leier, står disse virkemidlene i fare for å falle bort.

Argumentet om at kommunen kunne unngå regelverket for offentlige anskaffelser ved å kjøpe eller leie bygget ferdig ombygget var tidligere et sentralt poeng. Men dette er vanskelig å forene med regelverket rundt både kommunal momskompensasjon og tilskuddsordninger fra Husbanken.

Kommunedirektøren har signalisert ønske om større åpenhet i prosessen fremover. I den sammenheng ville det vært nyttig om kommunen – for eksempel gjennom Solabladet – kunne tydeliggjøre hva kostnadsrammen på 1,2 milliarder kroner faktisk består av. En slik oversikt trenger ikke være detaljert, men kunne inneholde hovedpunkter som:

• Antall planlagte sykehjems- og omsorgsplasser
• Fellesarealer og omfang
• Antall legekontorer
• Arealbehov for hjemmetjenesten
• Andre funksjoner og tjenester
• Samlet bruttoareal (BRA) for hele prosjektet
• Presisering av at Husbanktilskudd og momskompensasjon ikke er inkludert i beløpet på 1,2 mrd.

En slik oversikt ville bidra til bedre forståelse og transparens rundt kostnadsbildet og grunnlaget for de valgene kommunen nå står overfor.