Det er ikke sikkert at budsjettkutt er så populært som mange tror
Plus
I 27 år har «Broa» vært et lavterskeltilbud for folk som sliter med psyken eller rus. Nå kan det være slutt. På grunn av kutt.
– Helt horribelt
100 brukere
Bedre kommuneøkonomi?
«Sløsing» på moten
«Skattekuttere»
«Ikke akkurat her»
– Styrket helsetilbudet
Usjenert et stykke inne i skogen på Åsbråten, lengst sørvest på Holmlia, så vidt på riktig side av bygrensa, ligger møtestedet som mest av alt likner på en liten betjent markahytte i svartmalt tømmer.
Her møtte Avisa Oslo Harald Werner (72) i forrige uke. 26 år gammel fikk han diagnosen paranoid schizofren. I 1999 ble han skrevet ut fra et psykiatrisk sykehus. Et resultat av et tverrpolitisk vedtak om å legge ned de store psykiatriske institusjonene. I så stor grad som mulig skulle man nå bo hjemme.
Til gjengjeld skulle man få hjelp når ved der man bodde. For Harald Werner ble Broa et uunnværlig sted.
– Det er fælt å leve med usikkerheten. At vi ikke vet om Broa kommer til å være der, slik den har vært der for meg helt siden 1999. Det er et sted å komme til der du kjenner deg hjemme. Og det er ikke så veldig store krav. Det er viktig. For av og til har de fleste her problemer med å komme seg hit, sier Harald til Avisa Oslo.
– Hva tenker du om en framtid uten Broa? spør vi.
– Det ville vært helt horribelt.
Du kan lese hele reportasjen her:
Skal spare penger. Harald kan miste «familien» han har hatt i 26 år: – Helt horribelt
Det er ikke de helt store pengesummer det er snakk om. I 2024 kostet det Søndre Nordstrand bydel drøye 2,1 millioner kroner å holde Broa åpen. Men i budsjettet for 2025 skulle det kuttes i bydelene. Byrådet manglet penger.
Dermed ble et nytt kapittel innledet i den store fortellingen om Oslos økonomiske elendighet. For Broas del ble 2,5 årsverk kuttet. I lengre perioder har det vært stengte dører. Til nå er det holdt tre avslutningsmarkeringer for dette spesielle stedet i skogen.
«I bydelsdirektørens budsjettforslag ligger det kr 480 000,- for 2026 til husleie, strøm og diverse aktiviteter. Det ligger ikke midler til lønning av stillinger. Bydelen jobber med å finne en løsning for drift fremover sammen med en samarbeidspartner som er en ideell aktør», skriver bydelens kommunikasjonsrådgiver Astrid Ledang Des Rosiers. (Husleien skal for øvrig betales til eieren av Broa, det kommunale foretaket Oslobygg).
Broa skal ha over 100 brukere. 10 av dem er til stede når Avisa Oslo er på besøk.
Det har brutt ut full «fritidsklubb-panikk» i byrådet
*Jeg tviler på at disse 100 kommer til å samle et fakkeltog til støtte for å bevare Broa, til støtte for seg selv. Foreldre og barn som frykter at fritidsklubben blir nedlagt skaper folkemøter og tvinger politikerne til å møte demonstrantene. *
For ikke å snakke om foreldre og elever som får nærskolen nedlagt, sterkt endret eller at den lenge planlagte nye skolen ikke blir bygd likevel. Da blir det fyr i leiren.
Brukerne av et lavterskeltilbud i en tømmerhytte i en skog for de som sliter mye – eller lite – med sin psykiske helse befinner seg noe lenger nede i den demokratiske næringskjeden.
Fortsatt har ikke bystyret vedtatt budsjettet for 2026. Det pågår nå intense forhandlinger mellom byrådspartiene Høyre og Venstre og støttepartiene Frp og KrF.
Forhandlingene er enda mer intense på Stortinget. Ap, Sp og Rødt er enige om et budsjett som vil øke bevilgningene til kommunene med tre milliarder kroner, men mangler som kjent ennå SV og MDGs stemmer for å få flertall.
Kanskje blir overføringene til bydelene økt i forhold til byrådets forslag til budsjett? Kanskje vil bydelspolitikerne i Søndre Nordstrand prioritere annerledes, slik at Broa kan hangle videre med sitt tilbud? Eller kanskje greier bydelen å skaffe seg en avtale med en frivillig organisasjon eller en sponsor som sikrer videre drift?
Vi vet ikke dette nå.
Her kommer tøffe, tøffe, tøffe kutt. Wow wow, yeah yeah. Slik går refrenget her!
Mitt poeng i denne kommentar er at budsjettkutt har konsekvenser. Og ikke minst budsjettkutt konsekvenser for de som fra før av sitter nederst ved bordet.
I valgkampen var det særlig ett ord som fikk en prominent rolle i ordskiftet: Sløsing. Ordet i seg selv er jo gammelt som bare det, men i høst ble det brukt med en annen intensitet og insistering enn før.
Jeg er av dem som mener at det er viktig at budsjetter ikke sprekker, at man ikke bruker mer penger enn det man har, at man setter tæring etter næring og at det gjelder både i offentlig virksomhet, privat sektor og ikke minst privatøkonomisk. Og at man alltid må se etter alle muligheter for å gjøre ting mest mulig effektivt og billig.
Men jeg la også merke til at begrepet «sløsing» vokste på seg gjennom valgkampen, det ble til et slags fenomen, ikke minst på sosiale medier blant folk på ytre høyre kant i politikken. Mange begynte å kalle det man var uenig i for «sløsing». Og alle pengene denne «sløsingen» kunne man bruke til det man selv mente bruk av penger, for eksempel skattelettelser.
Skogens tomme hus er det ulmende opprørets symbol: – Det er ufattelig. Jeg skjønner ikke at de tør
Det er en utbredt oppfatning blant svært så mange nordmenn, også påvist i meningsmålinger, at særlig offentlige virksomheter bruker for mye penger, eller bruker dem feil. Og det kan det jo ofte være noe i.
Men disse kritikerne har påfallende ofte det til felles at de ikke ønsker budsjettkutt for tjenester og velferd som de selv, eller nærstående, nyter godt av.
Det er svært sjelden at du hører folk som på generell basis mener at det «sløses» i offentlig sektor si at sykehjemmet der deres egen mor eller far får pleie sløser med penger, har for mange ansatte, eller mottar for store tilskudd fra kommunen. Det er gjerne omvendt.
Du har det samme når det gjelder skole. Opp gjennom årene har jeg sett mange «skattekuttere» på Oslo vest, som mener at det brukes for mye offentlige penger i samfunnet, klage på at bevilgningene til skolen deres barn går på, er altfor små.
Eller at norske sykehus er overfinansierte.
Eller at vi som samfunns bruker altfor mye penger på vei, eller på kollektivtrafikk for den del.
Eller at det er bygd for mange idrettsanlegg i Oslo de senere år.
Vi kan gjerne kutte i offentlige utgifter, men:
«Ikke akkurat her».
«Kutt et annet sted, er du snill».
På meg virker som om de som mest løsaktig slenger om seg med begrepet «sløsing» betrakter offentlig sektor som en slags omvendt Sareptas krukke.
«Her kuttes det med blodig hånd. Det må jo til, alt koster sånn!»
*Der du kan kutte uten at det får konsekvenser, uten at det går utover tjenester og velferd. Kutte «daukjøtt», som vi sa i gamle dager. Brukerne av Broa har nok et annet syn på saken, virker det som. *
– Dette tilbudet har gått til de mest sårbare vi har. Folk som ofte ikke har noen stemme eller folk som går til kamp for dem. Og dessverre har ikke byrådet noe hjerte for denne gruppa. Det er hjerterått, sier Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri.
Oslos helsebyråd har ikke det direkte ansvaret for Broa, det er det bydelen som har, men bydelen er avhengig av bevilgninger fra bystyret. Slik kommenterer han Mobasheris karakteristikker:
– Vi har styrket det psykiske helsetilbudet i bydelene betraktelig siden vi tok over etter det Rødt-støttede byrådet i 2023. Skolehelsetjenesten, Rask psykisk helsehjelp, fritidsklubbene og Oslohjelpa alene har blitt styrket med 100 millioner årlig, sier byråd Saliba Andreas Korkunc.
– Det er et svik hvis vi ikke klarer å opprettholde tilbud som gir folk et verdig liv, sier stortingspolitiker Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til Avisa Oslo.
Hjerteskjærende situasjon setter sinnene i kok: «Et svik», «uverdig» og «helt hårreisende»
Jeg vet ikke om Broa er den beste og riktigste måten å drive riktig og effektiv hjelp til folk som sliter eller er alvorlig psykisk syke. Jeg er ikke fagmann. Men jeg vet at denne uavklarte situasjonen svir så det gjør skikkelig vondt for Broas brukere. Og at det er hjerteskjærende å høre på hva de har å si hvis tilbudet skulle bli borte.
Jeg tror også at politikere i Oslo kan komme til å merke at det er ikke sikkert at budsjettkutt er så populært som mange tror.
Foreldrenes frustrasjon er på kokepunktet. Alt de hører er: «Computer says no»
Knivene kvesses – Marit kan få smake sin egen medisin
Dette er trolig det siste store samferdselsprosjektet
Saken er høstens mest brennhete. Men noen er dømt til å bli den store taperen
Luringen James Stove Lorentzen er en hestehandler
Nå er Høyre blitt skikkelig fryktelig fornærmet, gitt
Det virker som om byrådet prøver å sultefore Oslo Nye inn i en konkurs