Herold

Torsdagens «Debatten» på NRK om Kjernekraftuttredningen avdekket et destillat av budskapet til lobbyselskapet «Norsk Kjernekraft (NK)». Det ble ikke lenger gjort noen forsøk på å bestride at kostnadene ville kunne resultere i kraftpriser to til fire ganger høyere enn dagens.

Kostnadeneer ikke noe problem, mente professor Jonas Nøland, fordi kjernekraften ikke er ment for det ordinære kraftmarkedet, men for særskilte industrivirksomheter som er villige til å betale mer enn fire kroner per kilowattime for stabil kraft. Vi måtte huske på, og her ble Nøland blank i blikket, at verdiskapningen i disse industriene var så høy at man uten problemer kunne betale hundre kroner kilowattimen.

Så hvilke industrier og hvilken verdiskapning er det tale om? Svaret finner vi i Nølands bok. Det er datasentre, som Nøland beskriver som et kraftsluk uten bunn. Og det er dette sluket han mener representerer framtiden for Norge som industrinasjon. Jo da, vi har en svær verftsindustri med lange tradisjoner på skipsfart, fiskeri og olje, og som kan utvikles videre gjennom havvind og CO₂-fangst og lagring, men Nøland spør om det nødvendigvis denne industrien vi skal satse på for framtida. Og svaret hans er at framtida for Norge ikke er verftsindustri, men Google, Meta, Amazon, Open AI og data-mining for kryptovaluta.

KRISTOFFER RYPDAL, bio

Riktig noknevnes ikke disse selskapene ved navn, men forretningsideen som administrerende direktør i NK, Johnny Hesthammer, har solgt inn til norske kommuner er at investorer står i kø for å realisere integrerte pakker bestående av kraftverk og datasentre på norsk jord. I dag er det ingen andre enn de amerikanske tek-gigantene som har økonomiske ressurser til å satse så mye kapital for prosjekter som tidligst kan være oppe og kjøre mot slutten av 2040-tallet. Europeisk og norsk utvikling av tilsvarende teknologi for å redusere avhengigheten av de amerikanske tek-oligarkene som er i ferd med å overta styringen av USA, bør være et politisk mål for Norge. Men det er ikke slike umodne prosjekter som vil finne veien inn i NK’s planer for norske kommuner dersom kjernekraftverkene skal være i drift så tidlig som selskapet forespeiler.

Kjernekraftutredningen dokumenterer over nærmere 500 sider de omfattende samfunnsmessige ressursene som må settes inn for å legge til rette for etablering av kjernekraft, og som aldri vil bli kompensert av private investorer. Men uavhengig av dette, og alle nedsidene forbundet med sikkerhet, så er vi nødt til å ta standpunkt til om vi ønsker et Norge i lomma på amerikanske oligarker som har som sitt fremste mål å øke egen rikdom og makt ved å slavebinde oss til en teknologisk dystopi.

Jeg er ingenmotstander av digitalisering, kunstig intelligens og datasentre. Men vi ser alle de stadig mer krevende skyggesidene som ikke skyldes teknologiene i seg selv, men utviklingen som de uregulerte forretningsmodellene gir opphav til. Dette er forhold som vi også må ta hensyn til når vi etablerer en visjon for det framtidige kraftsystemet. Vi bør arbeide for et system som bygger opp under norsk og europeisk regulering av kraftkrevende høyteknologisk industri og med europeisk eierskap.

Kjernekraftutredningen anbefaler etablering av et kompetanseprosjekt for kjernekraft. Dette prosjektet bør ha som en del av sitt mandat å forhindre at tek-oligarkene tar hele samfunnet som gissel.