Herold

Med høye priser, høye lån og høy rente sklir drømmen om bolig lengre og lengre vekk for mange unge. I 2024 ble Even og kjæresten Maren intervjuet om deres tanker rundt et boligmarked med stadig stigende priser. To år senere ser det ikke mye lysere ut.

(Telen): – Kjipt for oss som står på utsiden.

Det var Even Andre Berget (25) sitt svar på spørsmål om de økende boligprisene den varme julidagen i 2024. Even fra Notodden og kjæresten Maren Løvberg (24) fra Kongsberg ble stoppet på gaten i Oslo av næringslivsavisen E24, som var ute blant folket og lurte på hvordan de unge stilte seg til boligprisene og deres muligheter til å bli huseiere.

Den gangen kunne paret fortelle at boligkjøpet var en fjern drøm på grunn av de høye prisene. Og drømmen har ikke kommet nærmere siden den gang.

For lite for pengene

Selv om Norges Bank den 25. mars beholdt styringsrenten uendret, har sentralbanksjefen sagt at den kan komme til å bli flyttet opp i løpet av året. Det innebærer med all sannsynlighet også at boliglånsrentene i mange banker blir stående på stedet hvil eller går opp, noe som igjen gjør det vanskelig for unge utenfor boligmarkedet å komme inn på det.

– Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe noe her i Oslo, men jeg syntes man får altfor lite for det man må betale her, sier den nyutdannede sykepleieren, Maren.

Ifølge Finn.no sin prisstatistikk ligger gjennomsnittsprisen per kvadratmeter for eneboliger i Oslo på 97.000 kroner. Det er en massiv forskjell på den samme statistikken for Notodden, som ligger på «kun» 27.000 kroner per kvadratmeter.

– Min drøm er å bo i et stort hus med en enda større hage. For å få det jeg vil ha, må jeg nok flytte til et mindre sted hvor man kan få mer for pengene, legger hun til.

Torunn selger familiegården: – En plass med sjel

Trygt jobbvalg, utrygg lånestatus

Even, som for tiden er på utveksling i Italia, er snart ferdig med det 3. året av en 5-årig lærerutdanning. I Oslo er jobbmarkedet tøft, men begge to mener de har en fordel fordi de har valgt stabile og nødvendige yrkesretninger.

– Man trenger jo alltid lærere! Så jobb skal jeg nok fikse ganske greit. Men jeg tror det blir vanskelig å kjøpe noe i Oslo med lærerlønn, mener Even.

Maren er enig.

– Som sykepleier kommer jeg nok alltid til å ha jobb og dermed en stabil inntekt. Da er det lettere å få et boliglån, vil jeg tro. Samtidig så er jo ikke min sykepleierlønn så voldsomt stor. Jeg tror det blir vanskelig for meg å komme meg inn på boligmarkedet alene. Kanskje om et par år, eller hvis jeg hadde kjøpt med partner, spekulerer hun.

Kjøpte historisk villa – nå skal Sofie og Tov Christian pusse den opp

Hvorfor ikke bare flytte hjem?

Et motsvar når noen klager på høye boligpriser i byene er gjerne: «flytt til distriktene». Så, hvorfor flytter ikke paret bare hjem igjen?

– Ja, det er jo sannhet i det! Men jeg tror også at det blir starten på slutten på en måte … Hvis man kjøper noe i distriktene så tror jeg de færreste flytter derifra og tilbake til byene etter at man har etablert seg, sier lærerstudent Even.

– Nå bor jeg her til jeg er ferdig med studiet, og så får vi se etter det. Jeg har ikke noen stor trang til å bo midt i Oslo sentrum, men jeg valgte Oslo fordi jeg er i 20-årene og vil bo et sted der det skjer litt ting, legger han til.

Kongsberg-jenta Mari har også sine grunner til å ikke ville forlate storbyen med det første.

– Jeg trives godt i Oslo og ser for meg at jeg kommer til å bo her en stund. Jeg har livet mitt i Oslo og har ikke lyst til å flytte fra det med en gang, sier 24-åringen, som akkurat nå jobber som sykepleier på en barneavdeling ved et av sykehusene i byen.

– Det handler om prioriteringer

Paret er langt ifra de eneste i vennekretsen som tenker slik. Venner, kolleger og bekjente er i samme situasjon: De har ikke nok penger til å ta det neste steget, i alle fall ikke alene.

– De aller fleste av vennene mine leier fortsatt. Jeg har noen kollegaer som har kjøpt nå, men da er det som regel med foreldre eller partner, sier Maren.

Even merker en forskjell på de han kjenner som har valgt å dra vekk for å studere, og de som ble på Notodden eller dro til andre mindre byer. Uavhengig av andres situasjon, kjenner han ikke noe stress på å bli huseier.

– Jeg ligger kanskje noen år bak de som har valgt å studere hjemmefra eller som bor i billigere byer og dermed har kunnet bygge opp en egenkapital, men det lever jeg fint med, egentlig. Det handler jo om hvilke prioriteringer man har. Jeg tenker at jeg vil oppleve masse mens jeg er ung – selv om det er klisjé! Og uten at man må være i Oslo for å få til det, selvsagt. Ja, det blir nok vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, men det ordner seg det også!

Kjærligheten og naturen sender Sondre (25) til Sør-Varanger: – Men dette er også en gulrot!

Tror italienerne stresser mindre med bolig

Inntil videre bor de begge to i kollektiv, og kommer til å fortsette med det.

– De fleste hadde hatt godt av noen år i kollektiv, tror Even. For tiden befinner han seg i Milano på praksisutveksling. Der går hverdagen med til arbeid i en italiensk skole hvor han observerer deres systemer.

Han opplever at kulturen rundt boliger og lønn er ganske annerledes i Italia. Det har gitt ham nye perspektiver.

– Først og fremst så tjener italienerne veldig dårlig, og storbyene er dyre her også. Det er ganske vanlig å bo med foreldrene sine lenge her, så mange sparer penger på det.

Selv om italienerne tjener mindre og også står foran store utgifter, mener Even at de er flinkere på å ta livet med ro og, i likhet med Even selv, ikke stresse.

– Italienerne er mye flinkere enn oss til å leve i nuet! De bekymrer seg ikke for fremtiden hele tiden. Det er vel derfor de er et av landene i Europa med høyest levealder. Rett og slett fordi de stresser mindre.

Til tross for høye priser og lave lønninger er ikke Notodden-gutten nevneverdig bekymret for framtiden.

– På den måten så er jeg vel kanskje en italiener «by heart»!

Marthe (42) solgte alt og satsa på Notodden