Herold

Å være artist er et marginalt yrke. – Jeg har alltid måttet jobbe med andre ting ved siden av, sier Tom Hasslan.

Sola skinner inn gjennom vinduene på EnergiMølla denne formiddagen og avslører ubarmhjertig støvkorn på gulvet. Tom er i full sving med mopp og bøtte for å gjøre det skinnende reint foran kveldens konsert.

Det er uvant å møte 42-åringen i dagslys og i et helt tomt lokale. Vi er vant til å se ham på en lyssatt scene, intenst opptatt av å uttrykke følelsene sine med gitaren.

Torsdag 2. juli klyver han opp på Mølla-scenen igjen med resten av Krokofant under Jazzfestivalen. Foreløpig som eneste lokale musiker på programmet.

Tom 1

Ikke noe valg

Vaskingen forteller litt om hvor tøft det er å leve av å være artist og at det kommer godt med å ha en ekstrajobb.

– Det er litt ujevnt. Det går ikke strålende hver eneste måned, men jeg har holdt på så lenge at jeg har lært meg å ha litt å gå på. Det er en mental øvelse, smiler Tom litt skjevt.

Ved siden av spillejobbene bidrar stipender og støtteordninger til at han kan leve brukbart av å være fulltids musiker.

– I perioder det har gått dårlig, har jeg flere ganger spurt meg sjøl: orker jeg dette? Men jeg måbare, og finner alltid noen løsninger.

Indre trang

– Hva er det som driver deg?

– Jeg er vel ikke brukendes til no' annet...

– Så har jeg en indre trang – å få ut all musikken som er inni huet. Vi gubber er ikke så flinke til å vise følelser, så jeg får dem ut gjennom musikken.

Ingen som ser Tom på scenen, intenst fokusert på gitaren, er i tvil om at det handler om sterke følelser.

Tilsynelatende lever han ellers et tilnærmet A4-liv, med kone, barn og stasjonsvogn.

Egen musikk

Tom begynte å spille da han var 13 år. På Jazzfestivalen betegner han seg som en gammal traver, og tror det var i 2007 han opptrådte for første gang. Krokofant har stått på plakaten flere ganger.

Sammen med Soft Ffog er det hans viktigste prosjekt.

– Jeg fokuserer bare på egne ting og musikken jeg skriver sjøl, sier gitaristen.

Jazz/rock

– Men er'e jazz?

– Tja, svarer Tom og drar litt på det som er blitt et klassisk spørsmål om alt som fremføres under Kongsberg Jazzfestival.

– Det er vel 50/50 rock og jazz. Det er mye improvisasjon, og det er jo noe som kjennetegner sjangeren. Men det er definitivt ikke tradjazz, flirer han.

Et tøft år

Tom Hasslan har som mange andre i miljøet lagt bak seg ei vanskelig tid. Det uventede dødsfallet til Axel Skalstad preget alle. Axel var ikke bare en god kamerat, men også fast trommeslager i både Krokofant og Soft Ffog.

– Det var et tøft år, men nå begynner det å løsne igjen både følelsesmessig og musikalsk, sier han.

Det var mange som frykta at det kunne bety slutten på Krokofant. Det var helt naturlig at folk fikk slike tanker, for Axel Skalstad var en veldig viktig musiker i trioen, og betydde mye for dens identitet. Men etter det første sjokket, kom de gjenværende krokofantene til at de ville drive videre. De fikk med seg ny trommeslager, Ole Mofjell og bassisten Rune Nergaard.

Tom 2

Ny musikk

Nå er begge bandene godt på vei med nye plater.

Tom forteller at det er helt ny musikk på det som blir den sjuende plata til Krokofant. Den slippes ikke før til høsten, men det er materiale derfra som blir presentert når de står på festivalscenen i juli.

Krokofant står også på programmet til Kongsberg Jazz Evidence i vår. Konserten var egentlig satt opp i april, men er flyttet til 20. mai.

Husrotta

At Tom står for rengjøringen på EnergiMølla er ikke tilfeldig. Han regner den som sitt andre hjem, og har et helt spesielt forhold til både lokalene og institusjonen.

Her har han gjort det meste og i tillegg vært i styret til jazzklubben. 42-åringen har tidligere karakterisert seg som «husrotte» på Mølla.

Vi har ikke dokumentasjon for det, men våger påstanden at Tom er den musikeren som har spilt flest ganger på scenen.

Sommerens opptreden gleder han seg ekstra til.

– Det blir mer folk og høyere stemning enn på en vanlig jazzklubb.