Herold

• Artistnavn: sara leander
• Alder: 28 år
• Bosted: Kråkerøy
• Aktuell med låten: «gråblå»
• Genre:Norskspråklig pop med elementer av visepop og alternativ pop. Personlig er jeg opptatt av stemning og det følelsesmessige rommet i musikken uten at det skal være «strigla».
• Har tidligere gitt ut debutlåten «det er over».

– Hvor og når oppstår en ny låt hos deg?

– Som regel på de mest upraktiske tidspunktene. Gjerne når jeg skal sove, rydde, svare på meldinger eller gjøre noe fornuftig. Det er kanskje det som kalles prokrastinering (?). Da kommer det plutselig en sangmelodi eller en følelse som nekter å gi seg.

– Det starter ofte veldig smått – ofte med et opptak på telefon fra badet der jeg mumler noe halvferdig som bare jeg skjønner. Så ja, mye av musikken min starter egentlig i litt kaos (eller i kjærlighetssorg). Mer eller mindre som et emosjonelt trykk, enn som en idé.

– Hvilken tekstlinje fra ditt eget repertoar betyr mest for deg personlig akkurat nå?

– Det må vel kanskje være fra låten «det er over» med teksten «jeg vokser nok frem – som blåklokker hjem, til våren sier hei». Teksten ble opprinnelig skrevet som en kjærlighetssang der partene ikke var helt på bølgelengde, men akkurat nå er skildringene mer et vårtegn og håp om noe som kan vokse seg vakkert.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/6POawJbD4vWfsnJguDfMm9?si=6da94e589cb34bff

– Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

– Den er lite glamorøs, hehe. Dagene består av kontorjobb fra 8-16, og å prøve finne rom til det kreative midt oppi alt det andre.

– Kan du leve av musikken?

– Absolutt ikke, men for meg handler det egentlig ikke om å leve av musikken i økonomisk forstand. Musikken er en stor del av hvordan jeg bearbeider og uttrykker meg. Det er det viktigste.

– Hvilken side av deg selv er det publikum aldri får se?

– Jeg føler vel ikke at jeg er så veldig mystisk av meg.

– Hva er de tre tingene du bare må ha for at hverdagen din skal gå rundt?

– Snus, astmainhalator og en klem eller to (av en gutt som er go').

– Hva skal til for at du merker at «klumpen i halsen» kommer, enten det er av glede eller alvor?

– Den kommer ofte når noe føles veldig sant. Ikke nødvendigvis når noe er stort, men når noe treffer rent. En tekstlinje, et blikk, et minne, en stemning, eller når noen setter ord på noe jeg trodde bare jeg følte. I musikk skjer det gjerne når noe plutselig åpner seg – når en låt ikke bare blir «fin», men ekte. Da kjenner jeg det med en gang, og da hører jeg «i hjæl» låten.

– Hva tenker du om KI-generert musikk? Og hvordan bruker du selv KI når du lager musikk?

– Jeg synes KI er spennende som verktøy, men ikke som erstatning for det menneskelige. For meg er det viktigste i musikk fortsatt det som ikke kan automatiseres sånn som timing, sårbarhet og perspektiv. Selve kjernen må på en måte fortsatt komme fra et ekte sted.

– Flere artister har gått ut mot TONO og krevd fullt innsyn i hvordan pengene fordeles mellom strømming og bakgrunnsmusikk. Hva tenker du om denne konflikten – føles dagens avregningsmodell rettferdig for en artist i din situasjon?

– Jeg synes det er bra at det stilles spørsmål ved systemene, spesielt når mange mindre og mellomstore artister opplever at det er vanskelig å forstå hvordan verdiene faktisk fordeles. Transparens er viktig, særlig i en bransje der mange allerede jobber veldig mye for veldig lite.

– Hva er den største misforståelsen folk har om det å leve som artist i dag?

– At det bare handler om musikken. I virkeligheten handler det også om synlighet, innhold, strategi, økonomi, utholdenhet, nettverk, timing og evnen til å holde ut i perioder hvor veldig lite skjer på utsiden. Det er utrolig mye arbeid som aldri synes, og med det må en jeg rette både kyss og klem til min «manager» og venninne: Olivia Österberg, og produsent og onkel: Christoffer Schou!

– Jeg tror også mange kan undervurdere hvor personlig det er. Når man gir ut musikk, gir man ikke bare ut «et produkt». Man gir ofte ut noe som har kostet noe å skrive.

– Hvilken låt av en annen Fredrikstad-artist skulle du ønske at det var du som hadde skrevet – og hvorfor?

– «Piggtrådkveiler» av Blodstrupmoen – 90 prosent fordi det er et fett band, og ti prosent fordi gitaristen er typen min.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/5cSVQqDxv2DZQ6gLNUR6pY?si=d0df57bea63847c8

– Hva er målet du prøver å nå de neste to årene?

– Lage «skrænglete» musikk som gir meg livsglede – og forhåpentligvis at andre også kan få glede ut av musikken jeg lager.