Herold

Samfunnsdebatten er frisk og levende i Sápmi, men av og til bærer den preg av forenklinger, uklare budskap og moderne mytedannelser. Nordkalottfolket viser nok en gang at de driver med kreativ kobling av årsaker og virkninger.

Nordkalottfolket har valgt en linje med generelle argumenter som bygger på antakelser og dobbeltkommunikasjon. Iversen skriver at Nordkalottfolket «snakker et bredere språk». Men det er snarere tåkeprat.

Vi får ingen svar på hva Nordkalottfolket egentlig mener om elektrifiseringa av Melkøya, ingen forklaring på hvordan urfolksrettigheter både er det viktigste verdigrunnlaget og en trussel samtidig, og ingen forklaring på hvordan man både skal ha 500 utmarksgårder og gigantiske vindindustrianlegg for Melkøya på de samme viddene og fjellene.

Er det et uttrykk for bredere språk?

Det blir for enkelt å late som om Nord-Norge ikke allerede har omfattende naturinngrep. Erfaringen fra nord er ikke mangel på naturinngrep. Det som mangler er varige lokale ringvirkninger fra dem.

Sametinget får rundt 3000 arealsaker på bordet i året. Bare 6-7 av dem fremmes det innsigelse til. Det er så sjeldent som én av 500 arealsaker. Ofte løses sakene i gode forhandlinger med kommunene.

Gjennom flere tiår har natur blitt bygget ned i utviklingens navn. Arbeidsplasser har kommet, og gått.

Roger Iversens hjemkommune er et av de aller mest iøynefallende eksemplene på det gjennom AS Sydvaranger. Verdier er hentet ut og konsekvensene i stor grad har blitt værende igjen i lokalsamfunnene og hos enkeltmenneskene.

Langs kysten har trålere snurpet opp levebrødet for kystfiskerne med hjelp og velsignelse sørfra, og bearbeidingen skjer ikke i fiskeriavhengige småsamfunn, men ombord i investorenes trålere eller i andre land. Selv spiser vi frysefisk fra andre områder.

For NSR er det tydelig at konsekvensene av naturinngrepene blir liggende lokalt, mens de økonomiske gevinstene flyttes ut. Ofte ut av landet.

Vi ønsker oss samfunn og et næringsliv i nord som varer. Ikke “utvikling” med tidshorisonter på 6 år.

Gir alle nye prosjekter varige arbeidsplasser, lokal verdiskaping og stabile lokalsamfunn? Det blir merkelig å spørre etter beredskap i et landskap fullt av vindindustri, batterifabrikker, datasentre og andre installasjoner som i all hovedsak gjør fjerne rikinger enda rikere, mens samisk språk og kultur forsvinner i ruinene av næringene vi er så avhengige av.

Alle trenger mat, også Nordkalottfolkets politikere og rike investorer i Tyskland og Canada. Den maten kommer ikke fra midlertidige prosjekter, men fra fjordfiskere, reineiere, bønder, utmarksutøvere og laksefiskere som leverer det gjennom hardt arbeid og med utgangspunkt i en av de virkelig viktige fortrinnene vi har i denne delen av verden, nemlig naturen.Noe av det mest risikable vi kan gjøre i nord, er å bytte varige og bærekraftige næringer mot midlertidige prosjekter.

Så må vi snart begynne å være realistiske og ærlige om at fraflytningsfortellingen i nord er langt eldre enn dagens samepolitikk. Demografiske utfordringer har utviklet seg gjennom tiår med statlig styrt utvikling, sentralisering og skiftende næringsgrunnlag. Ikke minst en uakseptabel og fullstendig feilslått fiskeripolitikk der kystfolket er kastet på land og holdt der.

Å gjøre samisk politikk til forklaring på dette, er ikke bare feil, men det flytter effektivt oppmerksomheten bort fra de strukturelle utfordringene vi faktisk må løse. I tillegg legitimerer det areal- og inngrepspolitikk som mange andre makthavere allerede pusher.

Ungdom i nord trenger jobber, men de trenger også noe å leve av og leve for. De trenger tro på fremtiden. Da er ikke fortellingen om at «samisk politikk er problemet» løsningen, for det er snarere 70-tallet som ringer og krever å få definisjonsmakta si tilbake.

Nordkalottfolkets fremtidsstrategi ser vi i ethvert politisk vedtak gjort i Finnmark fylke der de er største parti. I mange saker har de hendene på rattet samtidig som de forteller at "samisk politikk står i veien", mens Sametinget sitter i baksetet.

Snakke klarspråk, foreslå løsninger for samfunnet, og stå stødig i konsekvenser av politiske valg. Er det ikke det som er politikk?

Samfunnet fortjener at store styrende partier som Nordkalottfolket er tydelige på verdigrunnlaget sitt, og konsekvensene av valgene de foreslår.

NSR står stødig i sitt verdigrunnlag.

(KI er kun benyttet til korrekturlesning)