Herold

NRKs undersøkelse viser den korte veien fra barnevennlig innhold til noe helt annet.

Vi publiserte nettopp en videosak om hva de yngste barna ser på YouTube.

Der har vi undersøkt hva algoritmene foreslår for barn etter at de har sett på typisk barneinnhold.

Konklusjonen er at man nesten alltid får foreslått YouTube Shorts-videoer med vold, skrekk, seksuelle antydninger eller tydelig kroppsfokus etter å ha sett på barneinnhold i 20 minutter.

NRK undersøkte hva YouTube foreslår for barn, og hva barna selv sier de har sett.

Og dersom man klikker videre på en av videoene i disse kategoriene, ender man i snitt opp med en feed der en tredel av innholdet er av samme type.

Testene er gjort på vanlig YouTube, uten å være logget inn. Scenarioet er altså et barn som går inn på youtube.com og søker på barneinnhold.

Vi har valgt dette scenarioet fordi det er den mest tilgjengelige måten å bruke tjenesten på, og den fungerer i en hvilken som helst nettleser på nettbrett, mobiler og PC-er.

Selv om YouTube anbefaler å opprette en bruker der man oppgir alder, og mange også gjør dette, tyder våre samtaler med mer enn 50 barn i alderen 5–8 år på at mange også bruker YouTube på denne måten.

Slik utførte vi undersøkelsen:

Bluey, barnesanger og badebussen

Først brukte vi Google Trends til å samle de mest populære søkeordene for nordmenn på YouTube det siste året. Vi sorterte ut typiske barnesøkeord og fant de mest populære.

Siden topplisten domineres av internasjonale merkevarer, inkluderte vi også de mest populære søkeordene for norskprodusert innhold. I tillegg tok vi med to norske søkeord som ikke var på noen toppliste for å undersøke om søkeordenes popularitet har noe å si for resultatene.

Søkeordene vi endte opp med å bruke i testene var:

• barnesanger
• bluey
• cocomelon
• eventyr
• peppa pig
• mario
• minecraft
• sabeltann
• vennebyen
• badebussen

Barnevennlig innhold i 20 minutter

Vi bestemte oss for å gjøre fem tester med hvert søkeord fordi vi ikke ville la tilfeldigheter påvirke resultatene.

For å utføre testene likt og effektivt brukte vi et script i programmeringsspråket Python til å automatisk styre en nettleser.

Vi brukte en egen norsk IP-adresse for hver test.

Testene ble gjennomført på denne måten:

• Vi åpnet YouTube i nettleseren, godtok informasjonskapsler og kom til en tom YouTube-forside.

Slik ser en «tom» YouTube-forside ut når man ikke er logget inn.

• Deretter skrev vi inn søkeordet, og så på det første som dukket opp i 20 minutter.
• Så trykket vi på YouTube-logoen for å gå tilbake til forsiden.
• Nå var YouTube-siden fylt med anbefalte videoer. Scriptet vårt lagret lenker til alle de anbefalte videoene.
• Vi oppdaterte siden to ganger for å fange opp variasjoner av anbefalingene.

Etter 20 minutter er YouTube-forsiden full av forslag til videoer å se.

Gjennomgang av videoer

Blant videoene som ble foreslått var det meste vanlige barnevideoer. Men vi så at det innimellom dukket opp videoer som så mindre barnevennlige ut i YouTube Shorts-forslagene.

Derfor bestemte vi oss for å gå gjennom alle Shorts-videoene og sjekke om noen av dem passet inn i en av fire kategorier:

• Vold
• Skrekk
• Seksuelle antydninger
• Tydelig kroppsfokus

Kategoriene er inspirert av kriteriene Medietilsynet bruker for å vurdere om videoinnhold er skadelig for barn.

Vi brukte KI til å filtrere ut videoene som helt åpenbart ikke hørte hjemme i disse kategoriene. Resten av videoene gikk vi gjennom manuelt. Etter å ha analysert mer enn 1000 videoer fra 50 tester ble resultatene slik:

I 92 prosent av testene dukket det opp en eller flere videoer som hørte hjemme i disse kategoriene.

Gjennomsnittlig inneholdt 18 prosent av YouTube Shorts-forslagene vold, skrekk, seksuelle antydninger eller tydelig kroppsfokus.

Videoene er publisert på en lang rekke ulike kontoer, mange av dem anonyme.

Hva skjer hvis vi ser en av disse videoene?

Så langt hadde vi bare skrapet i overflaten av YouTube-anbefalinger. Nå ville vi sjekke hva som skjedde dersom vi viste interesse for en av de mindre barnevennlige anbefalingene.

For hver test med en video i en av kategoriene gjorde vi dette:

• Vi så på denne videoen tre ganger for å vise YouTube at vi syntes den var spennende.
• Deretter sveipet vi videre gjennom 20 videoer i YouTube Shorts-feeden.
• Så trykket vi på YouTube-logoen for å gå tilbake til forsiden.
• Nå var siden fylt med nye forslag igjen. Vi gjorde det samme som sist: Scriptet lagret lenker til alle de anbefalte videoene, og vi oppdaterte siden to ganger for å fange opp variasjoner.

Ny gjennomgang av videoer

Vi gikk gjennom mer enn 1000 videoer fra den siste testen, og sorterte i kategorier.

Forskjellen fra den første runden var slående:

I alle testene dukket det opp en eller flere videoer som hørte hjemme i disse kategoriene.

34 prosent av Shorts-forslagene inneholdt vold, skrekk, seksuelle antydninger eller tydelig kroppsfokus.

Valentina (6) og Marie (6) er blant barna NRK intervjuet.

Har ekte barn sett videoene?

I testene våre er det vi som later som vi er barn. Vi trengte derfor å snakke med faktiske barn for å finne ut om mønsteret vi fant faktisk utspiller seg i virkeligheten.

Vi besøkte derfor fire skoler og en barnehage. Til sammen snakket vi med mer enn 50 barn i barnehagen og i 1.- og 2.-klasse.

I tillegg til å stille generelle spørsmål om hvordan barna bruker YouTube, hadde vi med bilder av en del karakterer som dukket opp i våre tester.

Vi spurte barna om de hadde sett videoer med disse karakterene. Barna beskrev i mange tilfeller videoer som vi forsto var de samme som hadde dukket opp i våre tester. Det er altså ikke NRK som har vist barna YouTube-videoene de forteller om.

YouTube svarer

Vikarierende kommunikasjonssjef for YouTube Norge, Jesper Vangkilde, sier det generelle YouTube ikke er beregnet for barn under 13 år.

– Vi har en lang rekke måter vi forsøker å begrense adgangen til skadelig innhold på. Faktisk fjerner vi hver måned opp mot 3 millioner videoer fra YouTube. Det viser at vi ikke ønsker skadelig innhold. Vi ønsker en sikker plattform, særlig for barn, sier Vangkilde.

YouTubes vikarierende kommunikasjonssjef i Norge, Jesper Vangkilde, under intervju med NRK.

Han ber foreldre lage barnebrukere med riktig oppgitt alder eller bruke YouTube Kids. Vangkilde sier også at mange av videoene fra vår undersøkelse ikke er tilgjengelige dersom man er logget inn med barnebruker.

– Derfor er det viktig at man logger inn, oppgir alderen og ikke bruker YouTube utlogget slik som i denne undersøkelsen.

Mer enn halvparten

Etter intervjuet sjekket vi om videoene vi fikk opp i våre tester var sperret dersom man var innlogget med barnebruker på YouTube.

Vi lagde en barnekonto med de strengeste innstillingene som går an på vanlig YouTube. Mer enn halvparten av videoene vi kategoriserte som skrekk, vold, seksuelle antydninger eller tydelig kroppsfokus var fortsatt tilgjengelige.

Derfor sendte vi en e-post der vi spurte om dette, og la ved eksempler på videoer som fortsatt er tilgjengelige dersom man er logget inn.

Jesper Vangkilde fra YouTube svarte slik:

«I dette tilfellet har vi, etter gjennomgang, fjernet en rekke videoer som ble delt med oss av NRK, og tatt ned to kanaler. Ingen av videoene som ble delt med oss har noen gang vært tilgjengelige på YouTube Kids.

Vi vet at systemene våre ikke er perfekte, og vi har derfor et team av ingeniører og moderatorer som samarbeider for å kontinuerlig forbedre dem.»