Oljeprisfall etter våpenhvile: Slik kan det merkes på pumpa
Plus
Oljeprisen har falt kraftig etter våpenhvilen i Midtøsten. Det kan gi litt lavere drivstoffpriser, men ikke forvent store kutt med det første.
I en plutselig vending natt til onsdag norsk tid ble det klart at krigen i Midtøsten settes på pause i to uker, da megler Pakistan kunngjorde enighet om en våpenhvile.
– Dette er gode nyheter, på alle mulige måter, også for økonomien, sier sjeføkonom i DNB Carnegie Kjersti Haugland til Nettavisen.
Sjeføkonom i DNB Carnegie Kjersti Haugland
Våpenhvilen mellom USA, Iran og Israel har allerede fått tydelige utslag: Oljeprisen har falt rundt 14–15 prosent til under 100 dollar fatet.
Axios skriver at det er det største fallet i oljeprisen siden Golfkrigen i 1991.
Kan dempe presset på renta
Utviklingen kan få betydning for norske husholdninger, også utover bensinprisene.
– Vi mener fortsatt at det ligger an til to rentehevinger i år, i juni og september, sier Haugland.
Hun understreker at renteutsiktene først og fremst styres av norsk økonomi, ikke krigen i Midtøsten.
Likevel kan våpenhvilen påvirke tempoet.
– Jo raskere konflikten løser seg, desto mindre er behovet for å fremskynde rentehevinger. Det var et reelt alternativ å starte allerede i mai, men med en deeskalering blir det mindre sannsynlig.
– Ikke snakk om et ras i bensinprisene
Etter uker med høye energipriser har krigen bidratt til dyrere bensin og diesel, også i Norge.
Nå peker pilen nedover.
Det kan gi litt billigere bensin og diesel i Norge, men ikke med én gang, og ikke nødvendigvis så mye.
– Prisene vil begynne å falle gradvis etter hvert som raffineriene kjøper inn billigere olje, sier sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea til Nettavisen.
Thina Saltvedt bio
Hun anslår at det kan begynne å merkes relativt raskt, kanskje i løpet av en ukes tid.
Men hun demper også forventningene:
En viktig grunn er at nivået fortsatt er høyt sammenlignet med før konflikten.
Før krigen lå oljeprisen rundt 70 dollar fatet. Nå ligger den fortsatt langt over det, på over 90 dollar fatet.
– Det er ikke snakk om et ras i bensinprisene, sier Saltvedt.
– Markedene er fortsatt på tå hev
Det er også en viktig grunn til at prisene ikke faller mer:
Markedene er fortsatt usikre på hva som skjer videre.
– Oljeprisen ville falt enda mer dersom markedene var sikre på at dette kommer til å vare, sier Haugland.
Hun beskriver situasjonen slik:
– Markedene er fortsatt på tå hev, i frykt for at våpenhvilen kan bli brutt.
Våpenhvilen varer bare i to uker, og flere forhold kan påvirke prisene fremover.
Rundt 800 skip ligger fast
Selv om skipstrafikken nå åpnes, er det langt fra normal drift.
Rundt 800 skip ligger fast i Persiabukta og må gradvis sluses gjennom. Samtidig må området ryddes for eventuelle miner, og sikkerheten er fortsatt usikker.
– Noe av energiinfrastrukturen er ødelagt som følge av kamphandlingene mot blant annet gassanlegg, raffinerier, oljefelt og havner. I tillegg er noe av oljeproduksjonen og raffineringen skrudd ned som følge av at lagrene er fulle og at man ikke har fått fraktet oljen og oljeproduktene til markedet. Det vil ta tid å få reparert den ødelagte infrastrukturen, sier Saltvedt.
Hvor lang tid er uvisst da det er usikkert hvor store skadene er. Noe av dette kan ta måneder – eller flere år – å reparere.
– Det vil påvirke hvor raskt oljeleveransene igjen vil komme opp på mer normale nivåer og dermed tilgangen på energi blir mer stabil. Det betyr også at det kan dermed ta tid før prisene begynner å nærme seg nivåene vi så før denne krigen startet, sier hun.
– Kronen styrker seg
Det finnes også en annen positiv effekt for norske forbrukere.
– Kronen styrker seg nå fordi risikoappetitten er sterkere. Bekymringene er mindre enn de har vært på en stund, og investorene er mer villige til å ta risiko, sier Haugland.
Det har særlig slått ut mot dollar.
– I urolige tider har dollaren styrket seg mye. Nå svekker den seg igjen, og det bidrar til at kronen blir sterkere, sier hun.