Herold

Dette er et tilsvar på debattinnlegget fra Shahram Ariafar, Kommunestyrerepresentant, Nordre Follo Arbeiderparti.

Jeg finner grunn til å belyse saken fra flere sider.

Dette handler litt om i hvilke situasjoner dobbeltrom benyttes, hva som er alternativet og ikke minst om hvorfor kommunen er i denne situasjonen.

Når ble “godt nok” godt nok?

Vi er enige om at enkeltrom er et mål, men det oppstår tidvis situasjoner der dobbeltrom vurderes som nødvendig og forsvarlig.

Dette handler også om beredskap.

Noen av rommene som tidvis blir benyttet som dobbeltrom, blir nå oppgradert slik at de er bedre tilpasset også denne bruken. Bruken av dobbeltrom knytter seg til pasienter med korttidsopphold (3-7 dager) som er for «friske» til å ligge i sykehus og som samtidig er for syke til å sendes hjem.

Dette sorterer under KAD tjenesten (Kommunal Akutt Døgnenhet).

Alternativet for disse pasientene er fortsatt sykehusinnleggelse, gjerne på 2-mannsrom, 4-mannsrom eller sågar som korridorpasient i sykehus.

Vår vurdering er at plass nærmere hjemmet på 2-manns rom faktisk er å foretrekke.

I en slik sammenheng vil jeg si at dobbeltrom i egen kommune er et forsvarlig tilbud og derfor er langt «bedre enn ingenting» og ikke minst «godt nok» med god margin.

I 2021 vedtok forrige kommunestyre ledet av Ariafars parti nedleggelse av i alt 36 sykehjemsplasser. Dette er den mest effektive måten en kommune kan spare penger på, det er få kommunale tjenester som er så kostbare som sykehjemsplasser.

Men dette hadde en konsekvens, og det at vi nå til en viss grad må benytte dobbeltrom, kan føres direkte tilbake til denne beslutningen.

Sykehjemsplasser kan legges ned med et pennestrøk, men det tar år å bygge opp igjen. Høyre stemte mot nevnte nedleggelse samtidig som vi advarte not konsekvensene.

Kommunen har nå planer om bygging av 70 omsorgsboliger på Hebekk, noe som sammen med andre gjennomførte tiltak vil bøte på situasjonen.

Alle vet at det også stadig blir flere eldre i kommunen, og selv om mange holder seg friske lenge, vil behovet være økende.

Når penger skal prioriteres, vil jeg faktisk heller bruke mer penger til medisinsk forsvarlig hjelp og økte ressurser enn på enkeltrom til alle korttidsplasser.

Mange vil sikkert si «ja takk, begge deler», og det skulle jeg også ønske, men det er samtidig politikernes fordømte plikt å gjøre disse prioriteringene.

Noen ganger skjer det med tungt hjerte og med viten om at noen skuffes.