Herold

Frykten for fred

Plus
Kilde: Nordnorsk debatt Author: Nils Aarséther og Åshild Fause, Tromsþ Published: 2025-12-01 19:35:47
Frykten for fred

Da Trump la fram sin plan for fred mellom Ukraina og Russland, var svaret frÄ den norske regjeringa resolutt: Norge bevilga straks 11 milliardar kroner ekstra til vÄpenkjÞp for Ukraina. Meir tydeleg kan det ikkje seiast: Norge stÞttar ikkje arbeidet for fred.

Det Norge vil, er Ä bidra til at Ukraina med militÊr makt, driv Russland UT av landet. Det kan koste ein god del av oljefondet, mange menneskeliv vil gÄ tapt, men det er der «vi» er. Dagleg blir vi innprenta, sÊrleg gjennom NRK og Dagbladet, at det hastar med Ä ruste opp i Norge. Russland vil ikkje nÞye seg med Ukraina: Etter at Russland fÞrst har angripe dei baltiske landa kan Norge stÄ for tur, blir vi fortalt av dei som visstnok har ekspertkunnskap pÄ slikt.

Alternativet til ein fortsatt utmattingskrig i Ukraina er ei fredsslutning, langs frontlinja der den gÄr i dag. Det betyr at Ukraina vil miste Krym og mesteparten av fire fylke. Dette utgjer nÊrare 20% av landarealet. NÄr det no kjem eit fredsinitiativ frÄ USA, er bakgrunnen at Ukraina, trass i enorme tilfÞrslar av vÄpen og pengar frÄ vestlege land, ikkje maktar Ä drive russarane ut. Det er blitt svÊrt vanskeleg Ä rekruttere soldatar til fronten; mange deserterer og hundretusenvis av stridsdyktige menn, forstÄeleg nok, drar til utlandet for Ä sleppe unna krigen.

*Grunnen til *at Ukraina sin strategi ikkje har lukkast, er at krigen har blitt ein skyttargravskrig. Over skyttargravene flyr droner som registrerer einkvar bevegelse. Den som vÄgar seg opp og ut av skyttargrava vil med ein gong bli oppdaga, og med stor sannsynlegheit drepen. Samtidig foregÄr artilleri- og rakettangrep for fullt, og det dÞyr tusenvis av soldatar (og ein del sivile) pÄ begge sider.

*Ein krig *som ingen kan vinne er det etter vÄrt syn meiningslaust Ä vidarefÞre. Menneskeliv gÄr tap, og Þkonomi og velferd bÄde i Ukraina, Russland og Europa forÞvrig blir svekka. Og ikkje minst: Den krigshandlingane og vÄpenproduksjonen gÄr ut over miljÞet, med eit enormt utslepp frÄ bruk av olje, gass og kol. Men dette snakkar ingen om.

Ei fredslĂžysing langs frontlinja er ingen kapitulasjon. Ukraina vil bestĂ„ som sjĂžlvstendig stat, med 80% av sitt opphavlege areal. Det kunne gĂ„tt atskilleg verre: Russland kunne gjennom sitt lynangrep 24. februar 2022 tatt kontrollen over HEILE landet. Fredsavtalen mĂ„ innehalde ein gjensidig tryggleiksgaranti – bĂ„de for Ukraina og for Russland – med USA som garantist pĂ„ vestleg side.

For Russland, og Putin spesielt, vil ein fred basert pÄ dagens frontlinje opplevast som eit nederlag. Russland har okkupert 20% av Ukraina sitt areal, mens mÄlet var 100% kontroll over landet. Det vil vere vanskeleg Ä framstille dette som ein seier. Putin skal slite med Ä forklare korfor sÄ mange russiske liv gjekk tapt, med eit slikt resultat.

Men den store taparen ved ei fredslÞysing er regjeringane i Vest-Europa, Norge inkludert. Det vil bli ei smertefull realitetsorientering for europeiske elitar. Men viss Europa med fred fÄr rÄd til Ä produsere velferd og ikkje «berre» produsere vÄpen, vil folk flest sjÄ det som positivt.

Og USA? Trump er kanskje bÄde forrykt og mentalt svekka, men utan tvil har han rett i at USA vil tene pÄ fred. Trump har sikra seg tilgang til 50% av Ukraina sine mineralressursar, og ser for seg lukrative kontraktar for amerikanske firma ved gjenreisinga av krigsherja omrÄde. Og ved fred kan USA konsentrere seg om det som landet ser som sitt primÊre problem: Demme opp for Kina.

Oppsummert er det ingen grunn til Ä frykte fred i Ukraina. Fortellinga om at Russland stÄr klar til Ä erobre europeiske Nato-land, er grunnfalsk. Det er trist at Norge sitt engasjement berre gÄr langs vÄpen-sporet. VÄpenstÞtte til Ukraina er riktig, men utan eit tilsvarande sterkt engasjement for fred og fredeleg sameksistens pÄ lengre sikt, gjer vi ein dÄrleg jobb.