Herold

Stortingets vedtak om midlertidig fjerning av veibruksavgifta på bensin og diesel fra 1. april til 1. september blir kanskje kåret til åretes største aprilspøk.

Forslaget fra Høyre fikk støtte fra Frp, KrF og Sp. Tiltaket, som er solgt inn som strakstiltak for bremse utgiftsveksten for oss som er avhengig av bil, innebærer at eierne av energistasjonene slipper å innbetale veibruksavgift på solgt bensin og diesel i denne perioden.

Fra før av er vi blitt vant til at pumpeprisene hopper opp og ned i takt, enten energistasjonen er eid av Circle K, Uno-X, St1 eller Esso. De fleste av oss har liten tru på at dette vil endre seg. Kanskje en pliktskyldig prissenkning noen dager, før nye påstander om endringer i verdenssituasjonen brukes til å kjøre pumpeprisene opp igjen.

Partilederne i Høyre, Frp, KrF og Sp kan nå utrykke skuffelse over at fjerning av veibruksavgifta ikke kommer forbrukerne til gode og at eierne av energistasjonene kan putte nesten kr. 6,7 mrd. i egen lomme. Det var jo i utgangspunktet liten grunn til å anta at et av verdens største selskap innen drift av bensinstasjoner, canadiske Alimentation Couche-Tard, som eier Circle K, det finskeide St1, det nederlandske Exxonmobil som eier Esso og Reitan-familen som eier Uno-X og Yx, skal føle lojalitet overfor Stortingets intensjon om at avgiftsfritaket skulle komme forbrukerne til gode.

Så lenge Storting og regjering ikke innfører noen form for priskontroll, vil forslag om avgiftskutt kun sikre eiernes profitt og svekke statens inntaksgrunnlag. Altså omfordeling fra de mange til de få.

Ropet fra Frp om å senke matmomsen vil uten priskontroll ikke sikre oss lavere matpriser over tid, bare sikre eierfamiliene bak Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop høy profitt i åra som kommer. Halvering av matmomsen vil koste staten ca. 15 mrd. kroner i tapt moms og 15 mrd. kroner som matvarekjedene kan putte i egen lomme.

Hvorfor bruker ikke Stortinget sin politiske makt til å sikre innbyggerne rimelig matvarer og energi til sitt dagligliv? Det er ikke et likeverdig forhold mellom oss på den ene sida og eierne av matvarekjedene og drivstoffselskapene på den andre sida. Det bør være statens oppgave å sikre flertallet, ikke det lille rike mindretallet.