Herold

Sametingets stipendordninger for høyere utdanning kan ikke fungere som et plaster på såret. De må bygge på språkfaglige hensyn slik det er vanlig for alle andre språkfag. Et språk kan ikke utvikles, styrkes eller bevares uten førstespråklige som ligger på det høyeste nivået.

*Jeg lærte norsk *som andrespråk fra grunnskolen av, ikke som morsmål. Hadde jeg ønsket det, kunne jeg jobbet meg opp til samme nivå som en førstespråklig. Det samme gjelder alle andrespråklige, man kan nå dit, men det krever tid, innsats og målrettet arbeid.

Påstanden om at andrespråklige blir ekskludert i sametingets stipendordninger er misvisende. Sametinget har stipendordninger som favner andrespråklige bredt. Det som diskuteres, er et målrettet tiltak for dem som faktisk ligger på høyeste nivå. Dette handler ikke om følelser, men om språkpolitikk som skal løfte kvaliteten, ikke senke den. Det er viktig å understreke at andrespråklige har alle muligheter til å kvalifisere seg til det samme stipendet dersom de jobber seg opp til samme språkfaglige nivå som førstespråklige. Det krever som nevnt innsats, men det er fullt mulig og mange gjør nettopp det.

Tallene understreker behovet: *Samiske tall forteller *viser at andelen førstespråklige i videregående skoler har gått ned siden 2014/15, mens andrespråklige har økt betydelig og utgjør i dag flertallet. Nettopp derfor er egne rekrutteringstiltak for førstespråklige avgjørende for å sikre kvaliteten i samisk høyere utdanning. Førstespråklige utgjør kjernekompetansen i språkfellesskapet. De bærer språket fram med høyeste nivå av ordforråd, naturlige uttrykksmåter og kulturforankring. Å prioritere dem handler ikke om følelser eller identitetspolitikk, det handler om språkfaglig nødvendighet.

At vi fortsatt har et språk å lære, skyldes innsatsen til generasjoner av morsmålsbrukere som bar språket videre, også når det var krevende. Å tro at et språk kan overleve, eller at kvaliteten kan beholdes, dersom man nedprioriterer dem som faktisk innehar det høyeste språkfaglige nivået, er både urealistisk og historieløst.

Andrespråklige er en viktig og verdifull del av språkfellesskapet, og Sametinget legger godt til rette for å støtte dem gjennom egne ordninger. Samtidig er det slik at ikke alle roller kan fylles før man er på samme språkfaglige nivå som morsmålsbrukerne. Dette handler ikke om å stenge noen ute, men om å forstå hva som faktisk trengs for at språket skal kunne bevares, styrkes og utvikles videre for oss alle.