Herold

– Sarpsfossen skole er et tilbud det over tid ikke har blitt satset tilstrekkelig på. Det ser vi i byggene, i kapasiteten og i hvor presset tilbudet er blitt. Derfor tar vi nå grep, skirver Margrethe Motzfeldt.

Det er mye i innlegget fra Arbeiderpartiet det er lett å være enig i. Og det er ingen tvil om at erfaringene som løftes fram er reelle, og at behovene er store.

Derfor er det også viktig å rydde i hva som faktisk er vedtatt, og hva som ikke er det. For det som beskrives som at planene er «lagt på is», stemmer ikke.

Det som er vedtatt, er at Sarpsfossen skole skal videreutvikles, nettopp innenfor samme budsjettramme og samme tidsplan som tidligere. Framdriften ligger fast. Ambisjonen ligger fast. Behovet er det ingen uenighet om.

I 2024 vedtok et overveldende flertall i bystyre at Sarpsfossen fortsatt skulle organiseres som tre enheter – at Arbeiderpartiet nå har snudd i den saken må de selv stå for – men for Høyre opprettholdes intensjonen. Sarpsfossen skal bestå av tre enheter, og de skal utvikles for å treffe behovene bedre.

Ingen er uenig i beskrivelsen av dagens situasjon: Lokalene er ikke gode nok, kapasiteten er presset, og behovet er større enn tilbudet, og nettopp derfor er det avgjørende at vi treffer riktig.

Samtidig er det nødvendig å erkjenne noe som også ligger i denne beskrivelsen: Sarpsfossen skole er et tilbud det over tid ikke har blitt satset tilstrekkelig på. Det ser vi i byggene, i kapasiteten og i hvor presset tilbudet er blitt, og det er nettopp derfor vi nå tar grep.

Og løsningen som nå ligger til grunn, er en struktur med tre enheter: To avdelinger for barnetrinnet, og ett samlet ungdomsskoletilbud i nye, tilpassede lokaler, er i tråd med bystyrets vedtak fra 2024.

I innlegget pekes det på verdighet, og det er et viktig ord. Verdighet ligger imidlertid ikke i én bestemt løsning eller én bestemt adresse. Verdigheten ligger i om elevene faktisk får et tilbud som fungerer i hverdagen.

Når Norconsult slår fast at dagens bygg er lite egnet for brukergruppen, er det et tydelig signal om at vi må gjøre noe annerledes, og det er også et signal om at utviklingen av Sarpsfossen skole ikke har vært en prioritet tidligere. Det blir den nå.

Men Høyre er uenig i at den eneste løsningen er å samle alle barn med spesialbehov under ett og samme tak. Vi mener det er rom for å sikre gode lokaler, for to barneskoler og en samlet ungdomsskole. Vedtaket legger til rette for at elevene møter riktig kompetanse, at fagmiljøene er store nok til å være robuste, og at lokalene faktisk er tilpasset behovene.

Det trekkes videre fram at det er flere søkere enn plasser, og det er et reelt problem. Men løsningen på kapasitetsutfordringer er ikke nødvendigvis å låse seg til én modell.

Det er å sikre at vi bygger et tilbud som faktisk kan håndtere behovene – både i dag og framover. Det sikrer Høyre og styringsflertallet, gjennom å holde på både investeringsramme og tidsperiode.

Det er bred enighet om målet: Et bedre tilbud til elever som trenger det mest. Forskjellen ligger i hvordan vi kommer dit.

Høyre mener det er riktig å kombinere tydelig retning med ansvarlig gjennomføring: Holde fast på tidsplan og økonomiske rammer, samtidig som vi jobber for at organiseringen gir best mulig kvalitet.

For i tillegg til å jobbe for utvikling, må vi sikre at utviklingen faktisk treffer.

Vi kan ikke lenger være bekjente av tilbudet på Sarpsfossen skole

Når skal disse elevene få det de har krav på?

Målet må være at barna får et trygt, verdig og utviklende skoletilbud