Herold

Telemark har i over 140 år utdannet ingeniører i Porsgrunn. Likevel ser vi i dag at mange dyktige ungdommer fra fylket velger andre studiesteder, samtidig som bedrifter og offentlige virksomheter i regionen melder om økende behov for ingeniør- og teknologikompetanse.Dette er et paradoks vi ikke har råd til å overse – og det er heller ikke et problem som løser seg selv.

Når ingeniørkompetanse blir en knapp ressurs, er det ikke bare «vanskelig å rekruttere». Det får direkte konsekvenser for hele regionens evne til å levere. Omstilling tar lengre tid, prosjekter forsinkes, innovasjonstakten faller, og konkurransekraften svekkes. For et industrifylke som Telemark er dette ikke bare uheldig – det er en reell risiko for framtidig verdiskaping.

Vi har sett tidligere hvordan viktige samfunnsfunksjoner kan svekkes gradvis når man ikke griper inn tidlig nok: Først blir det litt færre søkere, deretter tynnes fagmiljøene, og til slutt står man i fare for å miste både kvalitet og kapasitet. Når kompetansemiljøer først er tappet ned, er de også blant de vanskeligste å bygge opp igjen.

Spørsmålet vi må tørre å stille nå er derfor: Ser vi starten på en slik utvikling også for ingeniørutdanningene våre i Telemark? NITO møter jevnlig arbeidsgivere fra hele Telemark som forteller at det er krevende å få tak i kvalifiserte ingeniører. Samtidig vet vi at unge ikke velger studiested ut fra faginnhold alene. De ser etter relevante prosjekter, praksis, fagmiljø og en tydelig vei inn i arbeidslivet. Nettopp her har Telemark et stort, men delvis uutnyttet potensial.

Skal Telemark lykkes som industriregion også i framtiden, må næringslivet komme tettere på utdanningene ved USN Porsgrunn og USN Bø. Ikke som gjester på enkeltarrangementer, men som aktive samarbeidspartnere i hverdagen. Det handler om å bygge en sterkere bro mellom det som læres på studiestedet og det som faktisk trengs i arbeidslivet.

Erfaringer fra andre sterke ingeniørmiljøer i Norge viser at tett samarbeid mellom universitet og næringsliv gir bedre rekruttering, mer relevante studier og sterkere fagmiljøer. Men dette skjer ikke av seg selv. Det krever at bedrifter investerer tid og kompetanse i studentene før de er ferdig utdannet – og at offentlige beslutningstakere faktisk prioriterer utdanningsmiljøene som skal bære regionen videre.

For Telemark betyr dette blant annet å:

• tilby flere sommerjobber, bachelor‑ og masteroppgaver
• bidra inn i undervisningen gjennom gjesteforelesninger og praksisnære prosjekter
• være mer til stede på campus, med mentorer og samarbeid om laboratorier og utstyr

Dette er ikke langsiktige visjoner, men tiltak som både næringsliv og offentlige aktører kan bidra til allerede i dag. Ja, det krever ressurser å stille opp. Men alternativet kan bli langt dyrere: Hvis studentene ikke får praksis, prosjekter og en tydelig kobling til arbeidslivet i Telemark, velger de seg dit de får det. Og når de først har etablert nettverk, jobb og karriere et annet sted, er de vanskeligere å hente tilbake.

Skal vi få flere nyutdannede ingeniører til å bli i Telemark, må de oppleve regionen som relevant, attraktiv og faglig spennende allerede i studietiden. Hvis campus først og fremst oppleves som et sted man tar teori, men ikke får jobbe med virkelige problemstillinger, vil mange av de dyktigste velge andre alternativer.

I denne sammenheng er det svært positivt at initiativer som Formula Student nå er på trappene ved USN Porsgrunn. Her bygger studenter sin egen racerbil – et prosjekt som gir verdifull erfaring innen mekanikk, elektro, programvare, prosjektledelse og samarbeid. Slike prosjekter styrker både læring og studiemiljø, og gjør utdanningen mer attraktiv.

NITO Telemark er i dialog med studenter ved universitetet om å støtte opp under dette arbeidet. Vi håper også at flere bedrifter i Telemark ser verdien av å bidra – med kompetanse, veiledning, utstyr eller økonomisk støtte. For næringslivet er dette ikke veldedighet, men en direkte investering i framtidig kompetanse og konkurransekraft.

Telemarks ungdom gjør allerede sin del når de velger realfag og teknologi. Nå må resten av oss følge opp. Budskapet er enkelt – og gjelder uavhengig av politisk farge: Hvis vi ikke handler nå, risikerer Telemark å tape kompetanse som avgjør regionens utvikling i tiår framover. Skal vi ha en sterk industri- og teknologiregion også i framtiden, må vi satse der ingeniørene utdannes – og det må skje nå.

Tradisjonen forplikter. Framtiden bygges her – men den kommer ikke av seg selv.