Herold

Arbeiderpartiet ble bygget av arbeidere – for arbeidere. Et parti som skulle sikre rettferdig fordeling, trygghet og verdighet for vanlige folk. I dag er spørsmålet mange stiller seg: Hvem er det egentlig partiet kjemper for nå?

Avstanden mellom makta og folket har blitt større. Flere av partiets ledere lever liv langt unna hverdagen til dem som kjenner renteøkninger, strømpriser og matutgifter på kroppen.

Når flere av toppene er mangemillionærer, er det lov å spørre: Forstår de konsekvensene av politikken de fører?

Politiet har henlagt saken mot Mímir – varsler pause fra offentligheten

Emily (22) fryser i gammelt hus på Storhaug: – Det er iskaldt nå

Casher ut årslønn på nesten 19 millioner

Hvis vi begynner med de siste begivenhetene, hvor det nesten ble regjeringskrise: Regjeringen ville høyne bensin- og dieselavgiften slik at pumpeprisen nærmet seg 30 kroner literen. Hvem ville dette truffet mest? Selvfølgelig de med dårligst råd. De som ikke har mulighet til å kjøpe elbil, og som er avhengige av bilen i hverdagen.

Ta renteøkningene. Når prisene stiger, settes renta opp for å dempe etterspørselen. Men hvem er det som faktisk må bære belastningen? Det er ikke de med penger på bok. Det er de med lån. Vanlige folk. Barnefamilier. Unge som prøver å komme seg inn på boligmarkedet. De får mindre å rutte med – mens andre tjener på det. Er dette solidaritet?

Det er fryktelig provoserende når sjefen i DNB casher ut en årslønn på nærmere 19 millioner kroner. Det gjør folk skikkelig forbanna. For mange oppleves det som en hån når forskjellene blir så store.

Det er også fryktelig provoserende at vi i et land med enorme energiressurser opplever høye strømpriser, samtidig som toppledere tjener millioner på millioner. Og når direktøren i Equinor har årslønn på nesten 30 millioner kroner, mens folk flest sitter igjen med høye drivstoffpriser, forsterker det følelsen av avstand og urettferdighet.

Tillit er helt avgjørende i et samfunn som vårt. Men de siste årene har flere saker knyttet til maktpersoner og internasjonale nettverk skapt debatt og uro. Når profilerte personer som Børge Brende og Thorbjørn Jagland trekkes fram i diskusjoner om makt, roller og forbindelser, bidrar det til å svekke tilliten hos mange.

– Folk begynner å bli lei

Poenget er ikke nødvendigvis enkeltsaker i seg selv, men hvordan det oppleves for folk flest. Når avstanden mellom beslutningstakere og vanlige folk blir for stor, og når mange føler at spillereglene ikke er de samme for alle, så vokser frustrasjonen.

Vi blir fortalt at vi må forstå. Folk begynner å bli lei av å måtte forstå. Vi må forstå at det er dyrere tider, at vi må stramme inn, og at vi må ta byrden.

Det er i dette landskapet partier som Rødt vokser. Ikke fordi de er perfekte, men fordi de er mer gjenkjennelige. Politikere som Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes har også gjort feil. Den ene har sendt meldinger i fylla som han ikke burde sendt. Den andre har begått et dumt og uakseptabelt feiltrinn.

Men nettopp det gjør også noe med hvordan de oppfattes. De fremstår ikke som hevet over folk flest, men som en del av dem. Som et gjennomsnitt av den norske befolkningen, på godt og vondt.

For hvem av oss har ikke gjort ting vi angrer på?

Det finnes et gammelt bibelord som fortsatt treffer:

«Den som er uten synd, kan kaste den første steinen.»

– Krevende for Ap

Kanskje er det nettopp derfor noen opplever Rødt som mer ekte. De snakker tydelig. De peker på ulikhet. De løfter fram arbeidstakere – uten å pakke budskapet inn i tåkeprat.

Samtidig står Arbeiderpartiet i en krevende rolle som styringsparti. De må balansere økonomi, ansvar og helhet. Men nettopp derfor blir valgene de tar så viktige. For politikk handler ikke bare om tall – det handler om mennesker, og det er det mange nå opplever at partiet er i ferd med å glemme.

Til syvende og sist koker det ned til ett spørsmål:

I et av verdens rikeste land – hvorfor er det så ofte de med minst som må bære mest?

Hvis fellesskap, rettferdighet og solidaritet fortsatt skal være mer enn bare ord, må politikken også merkes i hverdagen til folk. Ikke bare i festtaler – men i virkeligheten.

Og det er der kampen står nå.

Rutene ble reddet og nå blir det billigere å reise

Kona tar et oppgjør med hetsen: – Han er en helt vanlig tobarnspappa

Video-reel