Herold

I Innlandet sitter det ungdommer som tror KI gjør dem overflødige. I KI-verden snakkes det om at jobber forsvinner over natten. Rundt middagsbordene aner ikke foreldre hva de skal anbefale barna å studere. Samtidig skriker industrien på Raufoss etter folk med akkurat den kompetansen EU nå bestiller. 15. april er fristen for Samordna opptak, og aldri har det vært viktigere å velge riktig.KI-debatten skaper en unødvendig lammelse. Unge hører at «juniorer ikke trengs» og melder seg ut. Erfarne arbeidstakere på 40–50+ frykter at deres siste tjue år i arbeidslivet blir irrelevante. Vi gjør begge gruppene en bjørnetjeneste ved å snakke ned menneskelig intelligens.Det er fint at Oljefondet satser på kunstig intelligens, og at KI tas i bruk der det gir verdi til samfunnet. Men kompetanse blir ikke overflødig. Den endrer form. Slik vi en gang erstattet folk som tente oljelamper i gatene og kusker som kjørte hestevogn, uten at behovet for transport eller belysning forsvant. Jobbene forsvant ikke. De ble til noe annet.Mens vi diskuterer KI, overser vi det som skjer i EU: en konkret plan for det grønne skiftet som er en bestillingsliste på ny kompetanse og nye arbeidsplasser. Vi oppfører oss som om den grønne omstillingen er et sjokk (inkludert høye energipriser og økt klimarisiko for logistikk og drift), men retningen har vært klar siden Parisavtalen i 2015. Nå legger EU enda tydeligere føringer gjennom Circular Economy Act, Industrial Accelerator Act og over tretti bransjespesifikke reguleringer. Dette er ikke tørre paragrafer. Det er en bestilling på nye teknologier, produkter, industrier og forretningsmodeller.Vi vet hvilken kompetanse som trengs. Vi vet hvilke roller som vil oppstå.Raufoss Industripark er allerede et av Norges viktigste miljøer for avansert materialteknologi og industriell produksjon. Den grønne omstillingen treffer rett inn i kjernen av det som gjøres her: lettmetaller, sirkulær produksjon og digital sporbarhet i verdikjeder.For å bygge et robust Norge trenger vi folk som kan fornybar energi, sirkulær produktutvikling, materialinformatikk, gjenvinning av kritiske råvarer og industriell skalering. Vi trenger folk som forstår omvendt logistikk, prediktiv ressursstyring med KI, og praktisk reparasjon og refabrikkering. Alt dette kobler direkte til det norsk industri driver med.Og her har Gjøvik et fortrinn mange overser. NTNU Gjøvik tilbyr ingeniør- og teknologiutdanninger som treffer fremtidens behov, fra datateknikk til bærekraftig innovasjon. Fagskole Innlandet gir praktisk, yrkesrettet kompetanse som bygger bro mellom teori og industri. Ungdom i Innlandet trenger ikke flytte til Oslo eller Trondheim. Kompetansen kan bygges her, tett på industrien som faktisk trenger den.Til deg som skal søke før 15. april: Velg studier som støtter et robust Norge. Materialvitenskap, datateknikk, miljøteknologi, prosessteknikk, logistikk. Dette er ikke nisjer, det er fremtidens hovedfag. Og de viktigste ferdighetene dine kan ikke automatiseres: kritisk tenkning, gjennomføringskraft og evnen til å stå i kontinuerlig læring.Til deg som er 45 og lurer på om det er for sent: Din erfaring er gull verdt. En produksjonsleder på Raufoss som tar påbygning i sirkulær økonomi blir bedriftens viktigste ressurs. En erfaren logistiker som lærer seg digitale produktpass er den som faktisk bygger fremtidens infrastruktur.KI kommer ikke til å gjøre mennesker overflødige. Men den grønne omstillingen kommer til å gjøre passivitet dyrt. Arbeidsplassene finnes i Innlandet. Utdanningen finnes i Gjøvik. Det eneste som mangler er at vi slutter å la KI-frykten lamme oss og begynner å handle.