Herold

Når jordbruksforhandlingene starter, mener jeg at stølsdriften må være en tydelig del av prioriteringene. I jordbruksoppgjøret blir det ofte lagt vekt på volum, struktur og effektivitet. Det blir lagt for lite vekt på stølsdriften – en av de mest ressurskloke delene av norsk landbruk. Rundt 1840 var det om lag 52.000 støler i drift. I 2020 var tallet redusert til mellom 750 og 800. Det er ikke bare et historisk faktum – det er et politisk valg. Denne utviklingen viser hvor raskt en tradisjon og en ressurs kan forsvinne når den ikke blir prioritert politisk.

Når bønder tar stølene i bruk, utnytter de utmarksressurser som ellers ville ligget ubrukt. Beitedyrene omsetter gras og urter til mat, uten å kreve dyrket mark eller store mengder kraftfôr. Slik kan vi produsere mer mat på egne ressurser, samtidig som vegetasjonen holdes nede. Stølsdrift legger til rette for spredt matproduksjon over hele landet og styrker selvforsyningen. Beiting hindrer gjengroing, tar vare på kulturlandskapet og er avgjørende for arter som er avhengige av åpne og halvåpne landskap. Slik bidrar stølsdriften både til biologisk mangfold og bærekraftig ressursforvaltning. I et land med begrenset dyrket mark er det lite klokt å la utmarksressurser gro igjen.

Stølsdrift er ikke bare tradisjon – det er beredskap, ressursutnytting og framtidig matproduksjon. Dersom vi ikke prioriterer stølene nå, svekker vi en levende del av landbruket over hele landet. En støl som står tom, er mer enn et tomt bygg. Det er et tomrom i landskapet, i ressursbruken og i en næring som trenger bredde. Det er stor forskjell på en støl som står tom og en støl der det klinger i bjeller og graset holdes i hevd. Spørsmålet er hvilket landskap vi ønsker å overlate til neste generasjon.

Stølsdrift er ikke fortid – det er framtidig ressursbruk. Nedgangen fra titusenvis av støler til noen få hundre er ikke bare et historisk faktum, det er en utvikling vi fortsatt kan påvirke. Å holde liv i stølene handler ikke om å tviholde på gamle dager, men om å utnytte ressursene vi har tilgjengelig, sikre god dyrevelferd og legge til rette for et landbruk over hele landet. Stølene har vært med på å bygge lokalsamfunnene våre – og kan fortsatt være en bærebjelke i levende bygder. Valget vi tar nå, avgjør om stølsdrift skal være en aktiv del av framtidens landbruk.

Skal vi snu utviklingen, må stølsdrift prioriteres tydelig i jordbruksoppgjøret. Det må lønne seg å holde stølene i drift – og det må være mulig for nye generasjoner å ta dem i bruk. Stølene bygde lokalsamfunnene. Nå avgjør vi om de skal være en del av framtidens landbruk.