Herold

Smartere Samarbeid er i vinden om dagen, og lanseres som et alternativ til en ny Toten kommune. Det høres kanskje nytt og spennende ut, men jommen har ikke politikerne prøvd å få til dette gjennom flere tiår allerede. Men det er tydeligvis lang vei fra ord til handling.

Men, om politikerne har prøvd på dette gjennom flere tiår, og det ikke har lykkes, da må det vel lykkes denne gangen? Eller?

Jeg har vært med i politikken siden 2015, og de siste årene har jeg ledet Hovedutvalg for samfunnsutvikling i Østre Toten. Vi har hatt det jeg kaller «Supperådet», hvor ordførere, varaordførere og opposisjonsledere i regionen, møtes for å prøve å finne samarbeid, og dra regionen opp og frem. Frem til 2017 har det stort sett bare vært et organ der man ikke gjør vedtak, men finner konsensus. Som vil si at det meste stopper opp, da man bare er like rask som den tregeste. Heldigvis er de på bedringens vei, men de løser ikke utfordringene vi har de heller.

Vi har hatt prosesser på å samarbeide innenfor barnevern, brannvesen, landbruk med mer. Som har dratt ut i årevis, av ulike årsaker, og stoppet delvis av andre årsaker.

Jeg kan komme med ett eksempel som viser litt utfordringene politikerne har med Smartere Samarbeid, når kommuneadministrasjonen virkelig setter seg imot.

I fjor høst ringte jeg mine respektive utvalgsledere i nabokommunene. Det kommer pålegg om reservevannsforsyning, nitrogenrensing og alle tre kommunene har eldre rør som må skiftes ut. Skal vi prøve å stå sammen mot kravene som blir tredd ned over kommunene?

Politikerne var ganske enige, vi skulle gjerne sett på løsninger sammen. Vi ville gjerne ha et et felles møte, hvor vi tok opp disse utfordringene, og la administrasjonene prøve å samarbeide og se på felles løsninger, på de samme utfordringene.

Men her er problemet med Smartere Samarbeid: Man har tre egne organisasjoner, med tre egne administrasjoner, som alle tre har egne planer, og vet hvor vanskelig det er når politikerne skal blande seg inn, eller prøve å samarbeide med andre organisasjoner. Man blir låst til at dette skal vi ha styring om, å finne løsninger i fellesskap, det er vanskelig.

Jeg sendte forespørsel 16. februar til Vestre Toten og Gjøvik kommune om vi kunne samsnakke litt om VA. Vestre Toten har ennå ikke svart, mens Gjøvik kommunes svar var bekreftelse på mine erfaringer: Dette vil vi ha styring om, å finne løsninger i fellesskap er lite aktuelt. Koble på politikere er enda mindre aktuelt, man kan vurdere å ha administrative møter.

Så enden på visa innenfor VA ser ut til å være at Gjøvik kjører sitt løp, delvis med Vestre Toten på noe. Som da kan bli vesentlig dyrere for innbyggerne i alle tre kommuner på sikt.

For å kunne lykkes med smartere samarbeid, da må både politikere og ledere i de forskjellige kommunene klare å senke skuldrene, og tenke på hva som er best for regionen. Ikke hva som er den dårligste minimumsløsningen sin egen organisasjon klarer å leve med.

Så sitter innbyggerne tilbake med regningen, mens det ser ut som man for eksempel må kjøre slam fra Østre Toten forbi Gjøvik kommune, for å levere til Lillehammer. Vi får litt dårligere reserveløsninger for alle tre kommuner, fordi en kommune har valgt å kjøre sitt eget løp.

Hva kunne vært? Hvem vet.

Dette er bare ett eksempel på hvorfor Smartere Samarbeid ikke er en holdbar løsning for fremtiden, og hvorfor politikere med lang erfaring, som har jobbet hardt for smartere samarbeid i flere tiår, har begynt å snakke om en ny kommune. Det finnes mange flere eksempler, men som kanskje ikke egner seg i offentligheten, dessverre. Jeg håper virkelig noen ansatte som har stått i slike prosesser står frem og forteller hvordan det egentlig er, og hva som er grunnen til at man feiler gang på gang.

En ny kommune vil rive ned barrierene som faktisk eksisterer mellom våre tre kommuner, og tvinge frem bedre løsninger i fellesskap. Vi trenger noe som faktisk virker, ikke bare gode tanker og ideer som alltid har vært der, men aldri lykkes.

Det er ikke fritt for utfordringer med å ha en ny kommune heller. Men sett opp mot de utfordringene kommunene står ovenfor, samt erfaringer med de forsøkte samarbeidene som ikke lykkes, så har jeg mer troen på Toten kommune, gitt.